Studiesteder:

10 sykepleieprogram lagt ned siden 2011

Av Julia Loge

Publisert 23. januar 2019

I 2011 var det 63 aktive studieprogram for dem som ville studere sykepleie. Nå er tallet 53. Senterpartipolitiker Kjersti Toppe er uroet for de desentraliserte utdanningene.

I et skriftlig spørsmål i Stortinget er Kjersti Toppe (Sp) bekymret for at færre desentraliserte tilbud om sykepleieutdanning betyr at færre får mulighet til å ta tilrettelagte utdanningsløp i voksen alder.

«Desentralisert utdanning er et helt konkret og effektivt virkemiddel for å styrke rekrutteringen av både lærere, leger, sykepleiere og andre viktige profesjoner til kommuner og sykehus i distriktene. Sykepleiermangel er i dag en stor utfordring. Desentraliserte sykepleierutdanninger er et kjærkomment tiltak i helsevesenet, men mange opplever at slike tilbud blir lagt ned og det er tilsynelatende liten vilje til å opprette flere», skriver Toppe i spørsmålet.

Trine Skaar, leder for studentene i Norsk Sykepleierforbund, deler Toppes bekymring.

– Desentraliserte studier gir et tilbud til distriktene, som er et felt hvor sykepleie er en sårt tiltrengt kompetanse. Vi ser tendenser til at dette tilbudet nedprioriteres og det bekymrer oss. Blant annet fordi det minsker mulighetene for disse studenten å ta sykepleierutdanning. Mange studenter er allerede etablerte og har blant annet ansvar for barn. Et tilbud om desentraliserte studier vil da kanskje være en inngangsport for disse studentene, sier Skaar til Forskerforum.

Årlig variasjon

I dag har sju universiteter og seks høyskoler sykepleierutdanning. Flertallet av tilbudene er ved faste læresteder, men i 2011 var det også 15 desentraliserte tilbud. I 2018 var det 11 igjen, viser svaret fra forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Antallet desentraliserte tilbud varierer mye, mens 2011 var et toppår, var det i 2015 bare sju slike program, og 12 året etter. Selv om det har blitt færre program, er det flere studenter på de desentraliserte tilbudene.

I svaret sitt trekker Nybø fram flere utfordringer for sykepleierutdanningene. Det er vanskelig å få gode praksisplasser, og det er mange stillinger som er deltid eller midlertidige.

Institusjonene bestemmer

«Det skal være mulig å rekruttere dyktige sykepleiere i alle deler av landet. Studietilbudene er ett av svarene på hvordan vi skal få til dette. Regjeringen styrer likevel ikke hvordan institusjonene organiserer studietilbudene sine. Jeg har derfor heller ikke laget en nasjonal plan for å øke omfanget av desentraliserte program i sykepleierutdanningen», svarer Nybø.

Det er styrene ved institusjonene som vurderer og prioriterer ulike studieplasser. Studentopptaket til sykepleie har sunket jevnt fra en topp i 2015, samtidig som flere roper varsko om sykepleiermangel. Derfor synes ikke Skaar at det er tilstrekkelig at Nybø overlater ansvaret til institusjonene.

– Hun har et ansvar hun også, som minister for forskning og høyere utdanning. Når vi vet at dette er tilbud som kommer godt med i sykepleiermangelen, så holder det ikke å si at ansvaret ligger på utdanningsinstitusjonene. Ansvaret til Kunnskapsdepartementet er å sikre at det er gode grunnlag for at studier blir lagt ned og ikke minst undersøke årsaken til at de blir det. Dette kan læres av for å sikre en bedre utdanning. Hun bør i aller høyeste grad heller bistå i å løse floken, istedenfor å frasi seg ansvaret, sier Skaar.

100 nye studieplasser forsvant

Av og til kommer det også øremerkede midler til studieplasser. Like før sommeren, i revidert statsbudsjett, fikk fire høyskoler og tre universiteter fikk mellom 10 og 20 nye studieplasser hver, slik at de skulle kunne ta inn flere studenter allerede i sommerens opptak.

Men tallene fra i høst viste at bare ett sted økte opptaket i tråd med tildelingen. Det fikk Nybø til å hente fram pekefingeren på Kontaktkonferansen forrige uke, der ledelsen ved landets universiteter og høyskoler deltok.

– Autonomi og faglig frihet fordrer naturligvis at dere tar ansvar. Og skal jeg heve pekefingeren litt her i dag, så må det være for å si at jeg synes dere ikke alltid tar det ansvaret på best mulig måte. (…N)år vi først setter av penger til nye studieplasser, som vi gjorde med sykepleie i revidert nasjonalbudsjett – da må vi kunne regne med at de plassene faktisk blir opprettet også, sa hun i åpningstalen.

Høgskulen på Vestlandet fikk også 15 nye plasser, men tok inn 125 færre studenter enn i 2017. Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.

Bladet Sykepleien har innhentet begrunnelsene fra fem av utdanningene:

  • UiA; hovedårsaken er variasjoner i årlig opptak og vanskeligheter med å forutsi hvor mange søkere som vil ta imot studieplass.
  • UiS: Mener de har økt fra 275 til 295 studieplasser, men at de tok inn flere studenter enn de hadde studieplasser i 2017.
  • HVL: Oppgir at de økte opptak til ordinær bachelor, men at tallene ser lavere ut fordi deltidsutdanningen og desentralisert utdanning bare har opptak annet hvert år.
  • HINN: Usikkerhet rundt antallet praksisplasser og problemer rundt å bruke 2017-opptaket som referanse er to av forklaringene.
  • VID: Studieplassene ble opprettet og tatt i bruk i Bergen. Den store endringen i statistikken skyldes av studentene ved Diakonova i Oslo er inkludert i 2018 men ikke 2018.

I 2019-budsjettet ble det også bevilget midler til ytterligere 25 studieplasser.

Nord universitet: foreslår å legge ned studiesteder

«[F]akultetet har kritiske utfordringer med å utføre forskning og utdanning med høy kvalitet på alle studiestedene», skriver Fakultet for sykepleie og helsevitenskap i svaret til utredningen av framtidig studiestedsstruktur ved Nord universitet.

I dag tilbyr de undervisning på sju steder, Bodø, Levanger, Namsos, Mo i Rana, Stjørdal, Sandnessjøen og Vesterålen. «En reduksjon i antall studiesteder er en forutsetning for å heve kvaliteten på undervisning og forskning, samt sikre bærekraftig drift», skriver fakultetet.

Derfor foreslår fakultetet bare å tilby undervisning på to eller tre steder, i tilknytning til de største helseforetakene i regionen. Dermed kan Bodø og Levanger, og eventuelt også Namsos, stå igjen, mens det desentraliserte tilbudet i Vesterålen kan bli lagt ned.

Sykepleiestudent-leder Trine Skaar er opptatt av kvalitet, men mener Nord bør se etter andre alternativer:

– Dersom det er slik at studiene blir lagt ned med begrunnelsen at kvaliteten ikke er god nok, må en heller se på hvordan kvaliteten kan bli bedre eller årsaken til at kvaliteten ikke er god nok. Her er et paradoks, det er svært viktig at det er kvalitet på utdanningen. Men hvis det fører til at tilbudet om desentraliserte studier legges ned, vil det være en konflikt i seg selv, sier Skaar.

  • Les også: