Publisert 6. oktober 2016 kl. 11:00
Det har vært knyttet stor spenning til det nye finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Regjeringen har varslet endringer av insentivene for universitetene og høyskolene, men vektleggingen av de ulike insentivene ble ikke offentliggjort før statsbudsjettforslaget for 2017.
Tydelige forventninger
Hovedtrekkene i dagens system videreføres, med en basisdel og en resultatbasert del basert på studiepoengsproduksjon og forskningsproduksjon. Statsbudsjettforslaget legger opp til en økning i den resultatbaserte delen av finansieringen med 300 millioner kroner, som blir flyttet fra basisfinansieringen.
– Vi vil sikre Norge universiteter og høyskoler av høy kvalitet. Da trenger vi et system som gjør det lett for lærestedene å vite hva de kan vente seg av finansiering, men som er tydelig på forventninger til resultat og kvalitet. Det leverer vi nå, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Nye indikatorer
Endringene innebærer at man innfører en ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og en ny indikator for antall uteksaminerte studenter med åpen budsjettramme. I tillegg får den eksisterende indikatoren for antall doktorgradskandidater en åpen ramme, EU-indikatoren blir utvidet til også å gjelde utdanningssamarbeid, og uttellingen for publiseringspoeng blir justert. De åpne rammene vil gi institusjonene uttelling for egne resultater, mens de lukkede rammene vil gi uttelling ut ifra hvordan institusjonene klarer seg sammenliknet med de andre institusjonene.
De lukkede rammene får følgende innretting:
Nye satser
I tillegg fastsetter regjeringen satser for doktorgradsstudenter på 367000 kroner, og studenter finansieres på en skala basert på kostnader knyttet til utdanning. Teorifag får de laveste takstene, mens dyre kliniske utdanninger får de høyeste takstene.
I alt blir ca. 8,5 milliarder kroner fordelt til institusjonene etter resultat for studiepoeng. 80 prosent, eller 6,8 milliarder fordeles ut fra antall studiepoeng som avlegges. 20 prosent, eller 1,6 milliarder, fordeles på grunnlag av antallet kandidater.
Faser inn endringer
Siden endringene vil føre til en omfordeling mellom institusjoner, vil regjeringen innføre justeringene over to år.
Institusjonene som får bedre resultatbasert uttelling med det nye finansieringssystemet, skal bare få halvparten av effekten i 2017. Tilsvarende skal institusjoner som får redusert tildeling få halvert denne effekten i 2017. Halveringen av effekten justeres via lærestedenes basisbevilgning i 2017. Totalt vil 90 millioner omfordeles i 2017, og 180 millioner i 2018.
