Fagforening mener regjeringen detaljstyrer Politihøgskolen
LUKK

Fagforening mener regjeringen detaljstyrer Politihøgskolen

Av Lina Christensen

Publisert 22. oktober 2019 kl. 10:19

Forskerforbundets lokallag kritiserer regjeringens beslutning om å redusere antall studieplasser ved Politihøgskolen i Oslo.

– Forskerforbundet reagerer på at regjeringen detaljstyrer og overstyrer Politihøgskolen. Det er både fryktelig uheldig og veldig rart, sier Lillis Rabbing. Hun er høgskolelektor ved Politihøgskolen og leder for Forskerforbundets lokallag samme sted.

Som Forskerforum tidligere har skrevet om, foreslår regjeringen i sitt budsjettforslag for 2020 å redusere antallet studieplasser ved Politihøgskolen fra 550 til cirka 400. Bakgrunnen for kuttene er at målet om to politifolk per tusen innbyggere er i ferd med å nås. I budsjettforslaget foreslås det at reduksjonen skal skje ved Politihøgskolens avdeling i Oslo. Foruten hovedsetet i Oslo, har Politihøgskolen avdelinger i Bodø og Stavern.

Ettersom nedgangen i antallet studieplasser var ventet, vedtok Politihøgskolens høgskolestyre i vår at et eventuelt trekk skulle tas ved avdelingen i Stavern, som ble opprettet som en midlertidig avdeling i 2010.

– Begrunnelsen for høgskolestyrets vedtak var å samle fagmiljøene og gjøre de mer robuste. I stedet for tre små studiesteder var det bedre med et stort og et middels, forklarer Rabbing.

– Stikk i strid med høgskolestyrets vedtak

Rabbing sier at forslaget om å ta hele kuttet i Oslo, kom veldig overraskende.

Lillis Rabbing er høgskolelektor ved Politihøgskolen og leder for Forskerforbundets lokallag. Foto: PHS

– Regjeringens budsjettforslag om å redusere antall politistudentplasser til 400 er i tråd med signalene. Det overraskende i budsjettet, er regjeringens føring på at hele nedtrekket skal skje i Oslo. Dette er stikk i strid med høgskolestyrets vedtak, sier hun.

Ifølge universitets- og høgskoleloven har høgskoler og universiteter autonomi over den interne organisasjonen. Rabbing viser til prosessen ved Nord universitet, der det tidligere i år ble vedtatt å legge ned Nesna som studiested.

– Forskerforbundet er jo kjent med at styret ved Nord universitet har besluttet å legge ned avdelingen i Nesna. Der har statsråden vært tydelig på at et høgskolestyre må ha selvstyre på interne prosesser, og at dette er et viktig prinsipp som holdes høyt, sier hun.

Staten må feste lit til styret

Politihøgskolen skiller seg imidlertid fra andre utdanningsinstitusjoner, ettersom den ikke er underlagt universitets- og høgskoleloven, men politiloven og en egen forskrift om høgskolens styre. Politihøgskolen skal likevel følge vedtektene i universitets- og høgskoleloven, forklarer Rabbing.

– I Forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet slås det fast at styret er høgskolens øverste organ, og at de har ansvar for at utdanningen har høy faglig kvalitet og drives på en effektiv måte. Når regjeringen velger å overstyre høgskolens styre på denne måten, blir styrets arbeid vanskelig, sier Rabbing.

Dag Rune Olsen er styreleder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen. Han mener at staten må stole på at høgskolestyret fatter beslutninger som er til det beste for utdanningen de tilbyr.

– Det er helt legitimt for staten å si at vi trenger å utdanne færre til politiyrket og redusere studenttallet. Det er innenfor deres åpenbare styringsrett, men hvordan det skal tas ned, det er styrets ansvar å realisere, sier han.

– Med mindre det er beredskapshensyn ved disse stedene, som er helt andre hensyn enn utdanning, så mener jeg at her må staten feste lit til at styret, som er satt til å styre på vegne av samfunnet, fatter gode og riktige beslutninger for utdanningen, sier Olsen.

Viktig med åpne prosesser

Rabbing mener at fagforeningene ikke har fått mulighet til å medvirke i en sak som kan få konsekvenser for mange ansatte.

– Dette er en vanskelig sak. I slike prosesser er det viktig å gi organisasjonene medvirkning i prosessene. Det handler om tillit begge veier. Det er klart at vel funderte beslutninger der både organisasjonene og ledelsen er enige blir lettere å gjennomføre enn motsatt, sier hun.

– Som fagforening har vi ikke fått mulighet å mene noe om denne saken. Det er først nå når budsjettforslaget ligger der at vi er kommet på banen. Vi har medlemmer på alle skolens lokasjoner som skal ivaretas på best mulig måte.  Da er det viktig med åpne prosesser, spesielt i slike store omveltende saker.

Høgskolestyret ved Politihøgskolen besluttet i et møte 16. oktober å sende et brev til Justisdepartementet, med kopi til Stortingets justiskomité og undervisnings- og forskningskomité, der de ber om at styrets autonomi blir respektert.

– Beslutningen i budsjettforslaget, begrunnes ikke i det hele tatt. Vi håper vi får en god begrunnelse på hvorfor regjeringen mener at et nedtrekk i Oslo er å foretrekke, sier Rabbing.