Publisert 9. januar 2023 kl. 09:40
2022 skulle gi en moderat lønnsvekst for mange av Forskerforbundets medlemmer. Ansatte i staten fikk 3,8 prosent i lønnsøkning. Det skulle gitt en reell lønnsøkning på om lag 0,4 prosent.
I stedet ble hele lønnsveksten spist opp av sterk prisstigning. Fasiten, i form av foreløpige tall fra teknisk beregningsutvalg (TBU), kommer i februar. De tallene vil bli finlest.
− Det ligger an til at prisveksten blir veldig mye høyere enn anslått, og reallønnsnedgang i 2022. Det betyr at det blir et utfordrende oppgjør i 2023, sier leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.
Privat næringsliv har mulighet til å gi lokale lønnstillegg og bonuser utover høsten, og deler av næringslivet har vært rause. Offentlig sektor må holde seg til det som ble avtalt under forhandlingene i mai.
− Vi anslo før oppgjøret prisveksten fra 2021 til 2022 til 3,4 prosent. Ingen kunne forutsi hvor ille prisveksten skulle bli, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio.
Økte priser på mat, strøm og mye annet har gjort store innhogg i lommeboka. Foreløpige anslag tyder på en prisvekst i fjor på opp mot 6 prosent. I stedet for en moderat lønnsvekst for offentlig ansatte vil fasiten for 2022 vise en historisk kraftig reallønnsnedgang, tror Rønning-Aaby.
Samtidig er inntrykket at det har vært gitt store tillegg i privat sektor gjennom lokale forhandlinger. Rønning-Aaby viser blant annet til store bonuser i Equinor. Han advarer om at offentlig sektor kan komme dårligere ut.
− Privat sektor går så det suser. Det ser ut som om det har vært romslige oppgjør i mange bedrifter. De fleste steder går det bra, sier han.
Både i 2020 og 2021 fikk offentlig sektor lavere lønnsvekst enn industrien.
Også Lind peker på den reelle lønnsutviklingen i industrien som viktig for hvordan 2023-oppgjøret blir. Den konkurranseutsatte industrien, gjerne kalt frontfaget, setter i praksis tempo for hele oppgjøret.
− Det blir spennende å se om frontfaget holder seg til ramma. Nå har vi opplevd et par år der offentlig sektor kommer dårligere ut enn industrien. Vi tåler ikke det et år til, sier Lind.
Forskerforbundet setter postdoktorer og stipendiater høyt på lista over dem som kan bli prioritert i år. Lind sier at det særlig er viktig å sikre at postdoktorene får en god utvikling.
− Noe av det vi bekymrer oss for nå, er lønnsutviklingen blant postdoktorene. De faller mellom to stoler. Vi skal ta inn over oss at postdoktorene er den gruppa som har vokst raskest i antall. Derfor er det også viktig at de blir godt ivaretatt, sier Lind.
Stipendiatene er på sin side sikret en årlig lønnsvekst på tre prosent i dagens avtale. Her kan problemet være at mange begynner på et lavt lønnsnivå. Lind sier at det kan være naturlig å satse på økt minstelønn for stipendiatene for å oppveie dette.
Arbeidsgiverne i offentlig sektor kan legge inn egne penger i potten for lokale forhandlinger, i tillegg til det som er forhandlet fram sentralt.
Dette kan være lønnsmidler som spares inn når eldre ansatte slutter og erstattes av yngre på et lavere lønnsnivå. Det kan også være penger som ellers skulle vært brukt på individuelle opprykk. Forskerforbundet ser dette som kompensasjon for lønnsglidningen som skjer i andre deler av statlig virksomhet.
− Her må institusjonene være seg sitt ansvar bevisst og legge inn ekstra i potten, selv når økonomien er stram, sier Lind.
I år skjøt Universitetet i Bergen inn om lag tre millioner kroner og Universitetet i Agder om lag to millioner kroner i forhandlingspotten.
Marte Gangmark Villmo er tillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, et av de største lokallagene i Forskerforbundet. På NTNU forhandlet Unio og Akademikerne fram et generelt tillegg til alle på 1,3 prosent.
I tillegg ble det også enighet om å prioritere stipendiatene med en lønnsøkning på to prosent på toppen av det de er sikret i den sentrale avtalen.
− Det har vært et komplekst oppgjør med nytt lønnssystem og dessverre reallønnsnedgang for de fleste, sier Villmo.
− Vi er fornøyde med et generelt tillegg på 1,3 prosent. Vi ønsket oss at om lag halvparten skulle være som generelle tillegg. Men man kan ikke være helt fornøyd når medlemmene opplever reallønnsnedgang. Dette blir et viktig spørsmål for partene til våren, sier hun.
Les også:
