EUs forskningssjef håper på større pengepott
LUKK

EUs forskningssjef håper på større pengepott

Av Julia Loge

Publisert 25. april 2018 kl. 11:10

EU-kommissær Carlos Moedas håper på et enda større forskningsfond når neste langtidsplan skal vedtas. Det kan bety at også Norge må legge mer penger på bordet.

EU-kommissær Carlos Moedas håper på et enda større forskningsfond når neste langtidsplan skal vedtas. Det kan bety at også Norge må legge mer penger på bordet.

Etterfølgeren til EUs forskningsprogram Horisont2020 blir presentert før sommeren, og allerede neste uke skal EUs forskningskommisær Carlos Moedas foreslå hvor mye penger medlemslandene bør legge i programmet, skriver Nationen.

Grønn teknologi

Tirsdag møtte Moedas forskningsminister Iselin Nybø i Brussel. I møtet snakket de om hva Norge og norske forskningsmiljøer mener EU bør satse spesielt på i neste fase.

Nybø la spesielt vekt på investeringer i grønn teknologi. Det er i tråd med de innspillene regjeringen allerede har gitt til EU-kommisjonen, som i tillegg til de grønne skiftet er bærekraftig havbruk, velfungerende og trygge samfunn, og digitalisering.

Moedas mener de norske innspillene er sammenfallende med EUs prioriteringer. Han beskriver forskningssamarbeidet mellom Norge og EU som et «velfungerende ekteskap».

– Det er en vinn-vinn-situasjon. Det som er bra for Norge, er også bra for oss, sier han til NTB.

Horisont Europa

Norge bidrar med mellom 17 og 18 milliarder kroner til dagens program og norske forskere har fått i underkant av fem milliarder kroner fra Horisont2020 siden starten i 2014.

Det nye forskningsprogrammet blir EUs niende. Det har ennå ikke fått et offisielt navn utover «Framework Programme 9» eller FP9, men navnet Horizon Europe har blitt foreslått fra EU-kommisjonen.

Programmet skal vare i sju år, fra 2021 til 2027 og ifølge utkastene er det et mål å markedsføre mer at forskningen er EU-finansiert.

I fjor sommer la en ekspertgruppe fram forslag om at programmet burde være konsentrert rundt noen utvalgte «missions» eller månelandinger, som skal være engasjerende og enkle å kommunisere. Disse er fortsatt med i de nye utkastene. Plastfrie hav innen 2030 eller at tre av fire kreftpasienter overlever innen 2034 er nevnt, skriver nettstedet Science|Business.

  • Les mer: