Fagmiljøene må koke grauten selv!
LUKK

Fagmiljøene må koke grauten selv!

Av Curt Rice, rektor ved Oslomet – storbyuniversitetet

Publisert 8. april 2019 kl. 14:52

Ansvaret for detaljene i språkutviklingen, blant annet for å unngå tåkelegging, må overlates til de enkelte fagmiljøene, skriver Curt Rice i dette svarinnlegget

Guðrún Jónsdóttir uttrykker i Forskerforum 5. april sin uro over at det norske fagspråket er i forvitring og blir et «grautmål», og over at jeg påpeker behovet for publisering også på engelsk.

For å ta det det siste først, så er uttalelsen Jónsdóttir refererer til ikke min personlige oppfatning av dagens situasjon i akademia. Det er et faktum. Insentiver fungerer. Den norske regjeringa belønner norske universiteter for å bruke mer engelsk. Vi får økt bevilgning jo mer internasjonale vi er: jo flere internasjonale studenter vi har, og jo flere artikler vi skriver sammen med kolleger på tvers av landegrenser. Naturligvis jobber vi da for det, og oppnår samtidig utveksling av kunnskap og kvalitetsheving av vår forskning og utdanning.

Videre kan jeg berolige Jónsdóttir med at jeg og Oslomet tar vårt ansvar for bruk og videreutvikling av norsk som fagspråk på største alvor. Og vår språkpolitikk harmonerer helt med Språkrådets veiviser for språkbruk i sektoren.

Først og fremst bidrar vi til videreutvikling av norsk fagspråk ved at nesten all undervisning på bachelornivå foregår på norsk. Det er helt naturlig at utdanninger ved norske institusjoner foregår på norsk, for kandidater som skal ut i et samfunnsnært arbeidsliv. Likevel er det ikke gitt at kandidater er avhengig av undervisning på norsk for å klare seg i et norskspråklig arbeidsliv. Den forskningen finnes ikke, og det var mitt poeng med å si at man raskt lærer seg et fagspråk på arbeidsplassen. Det er en personlig erfaring.

Videre bidrar universiteter og høgskoler til en god norskspråklig samfunnsdebatt gjennom kunnskapsformidling og deltakelse i ekspertutvalg. Oslomet har sett gode resultater av satsing på formidling, blant annet gjennom systematisk arbeid med å motivere og lære opp forskerne våre i formidling i ulike kanaler og format. De siste årene har vi hatt en stor økning i vår tilstedeværelse i media. Dette er nesten utelukkende norskspråklig formidling basert på norsk fagspråk, som allerede eksisterer eller som blir utviklet ved behov.

I Språkrådets debatt tidligere i vinter var jeg en av de som talte for bevisst bruk og utvikling av norsk som fagspråk i sektoren. Det var snarere flere av mine meddebattanter som trakk frem den siden av språkdebatten som problematiserer kvaliteten på engelsk språkbruk i sektoren, og at den må bli bedre for å sikre integritet og forskningssamarbeid.

Uansett engelsk eller norsk, har vi et felles ansvar i sektoren om å utvikle fagspråket vårt videre. Institusjonene følger overordnede retningslinjer om balanse av språkbruk, og så må ansvaret for detaljene i språkutviklingen, blant annet for å unngå tåkelegging, overlates til de enkelte fagmiljøene.

  • Les også: