Fem har fått «hjemmeoppgave» om styring av universiteter og høyskoler

Av Julia Loge

Publisert 11. februar 2020

– Styringssystemet er for lite individualisert etter institusjonenes størrelse og egenart, sier Gunnar Bovim, én av fem Kunnskapsdepartementet har invitert til å sende innspill.

Kunnskapsdepartementet har bedt fem universitetstopper om å levere forslag til hvordan universitets- og høyskolesektoren skal styres framover.

De fem er tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet og Lise Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut, skriver Khrono.

30. september i fjor fortalte daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om styringspolitikk for de statlige universitetene og høyskolene. Stortingsmeldingen skal komme neste vår.

Allerede 15. februar skal de fem toppene levere sine innspill. Deretter blir det en bred innspillsrunde fra slutten av februar og innspillsmøter fram til sommeren.

Her er oppgaven de fem har fått, ifølge Khrono:

Styringsbehov vs. institusjonell autonomi: Gitt samfunnets behov for kompetanse nasjonalt og regionalt, forskning og utdanning av høy kvalitet og å sikre et nasjonalt utdanningssystem og studenters og ansattes rettigheter, hva mener du er et godt system for styring av universitets- og høyskolesektoren?

Trekk gjerne fram et par forhold ved dagens styringssystem som ikke fungerer og hvordan dette kan forbedres.

Aktuelle underoppgaver (velg én eller evt. flere):

1. Styring av institusjoner: Hva slags rolle og virkemidler bør offentlige myndigheter ha for å sikre en mangfoldig universitets- og høyskolesektor?

2. Styring av utdanning: Hvordan bør ulike typer utdanninger styres for å sikre et nasjonalt system og kandidater med rett kompetanse? Hva slags rolle bør virksomheter under KD spille i denne sammenhengen?

3. Styring av kapasitet: Hvordan bør dimensjoneringen av høyere utdanning styres for å sikre kompetansebehov til framtidas arbeidsliv? Hvilken rolle bør offentlige myndigheter ha i den sammenhengen? Kan virksomheter under KD spille en rolle i denne sammenhengen?

4. Regionale hensyn og kvalitet: Hvordan kan konkurransearenaer innrettes for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?