Akademiet for yngre forskere:

Forsker Grand Prix vil forandre forskningen din

Av Medlemmer av Akademiet for yngre forskere: Åsmund H. Eikenes (UiO, biologi), Solfrid Bratland-Sanda (USN, idrettsvitenskap), Einar Duenger Bøhn (UiA, filosofi), Sofie A. Høgestøl (UiO, rettsvitenskap), Helene Knævelsrud (OUS, kreftforskning), Arnfinn H. Midtbøen (ISF, sosiologi) og Sofie Snipstad (NTNU, kreftforskning)

Publisert 22. september 2019

Akademiet for yngre forskere mener deltakerne kan vente seg en overraskelse når konfettien legger seg og de er tilbake på kontoret.

Denne uken står et knippe entusiastiske PhD-kandidater på scenen flere steder i landet for å konkurrere i Forsker Grand Prix. Etter måneder med forberedelser får de fire minutter hver til å fortelle om forskningsprosjektene sine. De har brukt det siste halve året på å spisse historiene sine for å nå ut til et bredt publikum. De har stokket om på tekst og grafer, laget illustrasjoner og scene-effekter, diskutert med venner, kollegaer og familie, lest høyt for seg selv på kontoret, og øvd mens de har syklet til jobb og handlet inn til middag.

Alt dette for fire minutter på scenen. Men selv om tiden på scenen er begrenset, kommer formidlingsgleden, og ikke minst den store innsatsen som er lagt ned i forberedelsene, til å få store konsekvenser.

Mange av medlemmene i Akademiet for yngre forskere oppdaget selv gleden ved formidling da vi var PhD-kandidater. Noen deltok i (og vant) Forsker Grand Prix, andre blogget eller debatterte. Vi fulgte et brennende ønske om å fortelle historier om livet som forsker, om hva vi hadde oppdaget, og hvordan forskningsresultatene vil forandre verden.

Og selv om fagfeltene våre er svært ulike, og sjangrene vi bruker for å formidle varierer stort, så har vi en oppdagelse til felles; vi erfarer at formidling gjør forskningen vår bedre.

Tre lærdommer

Det er særlig tre lærdommer av formidlingsarbeidet som fører med seg positive konsekvenser i et forskerliv: trening i historiefortelling, dialog med målgruppen og verdien av et klart språk.

1. En god formidler forteller historier som engasjerer, der noe står på spill. Historiene svarer ofte på enkle spørsmål på en tydelig, men underholdende måte. Som oftest tar god formidling utgangspunkt i spørsmål publikum kan relatere seg til. Kommer det til å gå bra med pasienten? Er det grunn til bekymring over utviklingen av demokratiet? Hva gjør teknologien med oss?

2. Formidling skjer i en dialog, og de vi snakker med bidrar med sine erfaringer og interesser. Det setter krav til oss som formidlere. Vi må tenke på hva lytterne forventer og hva de kan fra før. Vi må derfor ha en plan med virkemidlene våre, både gjennom tekst, bilder og kroppsspråk, slik at budskapet blir relevant for de vi snakker med. I dialog med ulike målgrupper finner vi nye og bedre måter å forklare ting på, og av og til dukker det opp spørsmål vi ikke hadde tenkt på selv.

3. God formidling gjør kunnskap tilgjengelig ved å bruke et språk som folk forstår. Vi må derfor trene på å formidle klart og tydelig. Vi må klare oss uten stammespråket fra akademia, og vi må finne balansen mellom forenkling og fordumming. Vi må også ta i bruk nye metaforer, legge vekk unødvendige forkortelser og erstatte abstrakte ideer med konkrete beskrivelser.

Fakta
Forsker Grand Prix har vært arrangert i Norge siden 2010. Først ut var Bergen, etterfulgt av Stavanger og Trondheim.

I 2011 var Oslo og Trondheim med og det ble arrangert en nasjonal finale for første gang

Vinnere av den nasjonale finalen har vært:

Bergen 2011: Audun Hetland, Institutt for psykologi, UiT
Tromsø 2012: Kajsa Møllersen - Institutt for matematikk og statistikk, UiT
Oslo 2013: Silja T. Griffiths, Klinisk institutt 1, UiB
Oslo 2014: Arne Skulberg, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
Trondheim 2015: Cecilie G. Gjerde, Institutt for klinisk odontologi, UiB
Bergen 2016: Sofie Snipstad, Institutt for fysikk, NTNU
Trondheim 2017: Torbjørn Øygard Skodvin, Universitetssykehuset Nord-Norge, UiT Norges arkiske universitet
Tromsø 2018: Ben David Normann, Institutt for matematikk og fysikk, UiS
Stavanger 2019: Avgjøres 28. september

Kilde: forskningsdagene.no

Også relevant for forskningen

Den store overraskelsen som Forsker Grand Prix-deltagerne har i vente, er at de samme tre lærdommene også er svært relevante for forskningen deres.

Tilbake på kontoret kommer de til å oppdage at formidlingsgleden og erfaringen vil hjelpe dem til å stille mer presise spørsmål, se nye sammenhenger og inspirere til ny forskning. De kommer til å oppdage at når de skriver forskningsartikler som skal leses av internasjonale kollegaer, så må de også da ta hensyn til lesernes forventninger om presisjon og argumentasjon.

De vil lykkes bedre i å fremstille sine forskningsresultater på vitenskapelige konferanser; også forskere blir glade når kolleger klarer å formidle gode og jordnære historier. De samme metodene kan også brukes for å skrive bedre søknader om forskningsmidler.

De tar også med seg treningen med å løfte blikket fra detaljene, og kan lettere se sammenhenger og kritiske innvendinger til sitt eget arbeid. Skoen trykker ofte på forskjellige steder hos forskjellig publikum. Trening i å kommunisere klart og konsist bidrar til å gjøre forskningsartiklene tilgjengelige for enda flere, slik at resultatene blir relevante for nye lesere. Forskningen blir bedre av at forskerne formidler.

Et internasjonalt nettverk

Forsker Grand Prix-deltagere har mye spennende i vente, både på scenen og som forskere. Dessverre blir ikke innsatsen verdsatt med formell kompetanse i form av studiepoeng eller karrieremessig merittering. Dette er noe Akademiet for yngre forskere håper vil endre seg for fremtidige deltakere.  

Som vitenskapelige ansatte har vi et tredelt ansvar; vi skal forske, undervise og formidle. Det å formidle kunnskap er viktig for å opplyse, inspirere og fremme nysgjerrighet. Men i tillegg til at formidling er et ansvar og en plikt kan det også gi stor personlig gevinst.

Historiefortelling er relevant i mange ulike sammenhenger, og det å formidle forskning kan gi nye karrieremuligheter, nye nettverk og flere samarbeid. Den kanskje viktigeste gevinsten er at hvis man virkelig lykkes med å kommunisere noe så vil folk bli interessert, de vil lytte og øke forståelsen for forskning.

Uansett hvem som vinner den nasjonale finalen denne uken, er alle årets deltagere nå en del av et stort, internasjonalt fellesskap av forskningsformidlere.

Vi i Akademiet for yngre forskere heier på samtlige deltakere, og vi inviterer dere herved til å bidra til arrangementer, festivaler og møteplasser for å samarbeide om innovativ forskningsformidling.

Men først: lykke til med de fire minuttene!

Les også: