Publisert 6. desember 2012 kl. 11:52
Mens de statlige høyskolene har redusert andelen midlertidig ansatte de siste årene, ligger universitetene på et generelt høyt nivå. Vitenskapelige høyskoler øker fortsatt.
– Det blir mer skreddersøm i våre forventninger til institusjonene, sier Kristin Halvorsen.
At Kristin Halvorsen ikke vil forplikte seg til en konkret målsetning er meget defensivt, mener Forskerforbundets leder Bjarne Hodne.
Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger.
– Vi hadde håpet at vi skulle se en nedgang og at institusjonene hadde gjort et godt nok arbeid. I det store og hele er det uendrede tall. Det viser at verken frivillighetslinjen eller sterkere signaler har ført til endring ved institusjonene, sier Bjarne Hodne.
Lederen for Forskerforbundet, som organiserer 18000 ansatte innen forskning og høyere utdanning, er oppgitt over de ferske tallene for midlertidige ansettelser. Tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning viser en svak nedgang i andelen forskere og undervisere som er ansatt på midlertidige kontrakter. Det skjer etter at Kunnskapsdepartementet har gitt klar beskjed til institusjonene om å redusere andelen midlertidig ansatte. Ifølge fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet Jon Iddeng er endringen marginal.
Marginale endringer
– Totalt er det en svak nedgang på 0,8 prosentpoeng. Det må sies å være ganske marginalt. Vi er nå tilbake på 2010-nivå, som var da alle var enige om at noe måtte gjøres med den høye midlertidigheten. Samlet sett har midlertidigheten ligget mellom 18,5 prosent og 20,5 prosent de siste ti årene og der ligger den fremdeles, sier Iddeng.
Gjennomsnittet for midlertidige tilsettinger i arbeidslivet ligger på mellom åtte og ni prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. For vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er andelen det dobbelte. 18,9 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er i år ansatt midlertidig. Det er en nedgang fra 19,7 prosent i fjor. Samtidig er det stor variasjon mellom institusjonene. Spesielt høy midlertidighet er det ved universitetene som i snitt har 21,8 prosent, ned 0,6 prosentpoeng fra 22,4 i fjor. De statlige høyskolene ligger best an, med en jevn nedgang fra 2002. Da lå de på 19 prosent og er nå, ti år etter, nede i 13,8 prosent.
[wip4: photo=626365 width=512 align=middle]
– Uønsket kultur
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener det er en kultur ved norske universiteter og høyskoler som er vanskelig å snu.
– Jeg tror det er en kultur innenfor universitetene og høyskolene for mye høyere grad av midlertidighet enn det vi ønsker. Sånne kulturer er vanskelige å snu. Derfor vil vi følge opp dette i en neste runde med å gå nærmere inn på kjennetegnene til hver enkelt institusjon, sier Halvorsen.
Som eksempel på en institusjon som har lykkes å redusere, trekker både statsråden og Forskerforbundet frem Universitetet for miljø- og biovitenskap, som har klart å redusere andelen midlertidige fra 22,2 prosent til 17,9 prosent på ett år. Også Universitetet i Nordland har klart å redusere. Det nye universitetet har gått fra 17,6 prosent til 14,7 prosent, men er fortsatt et stykke unna Universitetet i Agder som har 10,2 prosent. Agder lå enda bedre an i fjor med 9,2 prosent. Samtidig har Universitetet i Bergen gått opp fra 23 prosent til en ny rekord på 24,4 prosent og andreplass blant universitetene. Universitetet i Tromsø ligger fortsatt på verstingtoppen blant universitetene med 30,2 prosent, men har gått ned fra 31,8 prosent i fjor. Univeristetet i Oslo ligger på tredjeplass med 23,8 prosent, ned fra 24,7 prosent i fjor. Tallene inkluderer ikke rekrutteringsstillinger som doktorgradsstipendiater og postdoktorer.
Kristin Halvorsen mener de store variasjonene mellom institusjonene gir grunn til mer individuell oppfølging av institusjonene.
– Når vi nå skal følge opp videre er det viktig at vi er mer målrettet mot institusjoner som enten har økt midlertidighet eller har en altfor beskjeden nedgang. Vi må gå nærmere inn på de institusjonene og blant annet se på hvor lenge de ansatte i snitt har hatt midlertidige kontrakter, om det er ekstern finansiering eller andre ting som forklarer at de ikke har kommet i mål, sier Halvorsen.
– Meget defensivt
Halvorsen vil imidlertid ikke sette en tydelig grense for hva som er et akseptabelt nivå for midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren.
– Jeg har ikke definert en grense for hva jeg mener er akseptabelt, for vi vet at de aller fleste utdanningsinstitusjonene har mye å gå på for å få midlertidigheten ned. Jeg må ha en bedre begrunnelse og innsikt i hver enkelt institusjons utfordringer for å gå nærmere inn på konkrete tall.
Bjarne Hodne i Forskerforbundet mener statsråden er for defensiv. Han etterlyser konkrete planer.
– Problemet er like stort og da blir det for defensivt nok en gang å begynne å analysere tall. Her må statsråden komme med en handlingsplan som er mer forpliktende. Dette må løses. Jeg kan ikke begripe at en regjering som er i underskudd på måloppnåelsen kan la en slik prioritert sak forbli uløst, sier Hodne.
– Ingen grunn til høy midlertidighet
Hodne reagerer skarpt på at Halvorsen ikke vil forplikte seg til en grense for midlertidige tilsettinger.
– Det blir vanskelig å ha en målsetning om å senke midlertidigheten uten å ha et mål å strekke seg mot. Det er meget defensivt, etter min mening. Hvem skal fastsette tallet om ikke eieren av institusjonene – Kunnskapsdepartementet.
– Hvilket nivå bør denne sektoren ligge på?
– Den bør sikte seg inn på det nivået som gjelder i arbeidslivet ellers. Alt over det må man vurdere svært nøye. Instituttsektoren klarer det, så det er ingen grunn til at universitetene og høyskolene ikke skal klare det.
Halvorsen lover på sin side å følge opp verstingene i sektoren tett.
– Neste skritt er å gå nærmere inn på hver enkelt institusjon for å se om det er helt klare fellestrekk mellom institusjonene. Vi må også se påom de har et større handlingsrom til å få midlertidigheten ned enn mange institusjoner påberoper seg å ha. Det blir mer skreddersøm i våre forventninger, sier Halvorsen.
