Av Mats Johansen Beldo, leder Norsk studentorganisasjon
Publisert 13. april 2018 kl. 13:37
Symbolpolitikk som viker fra en av akademias viktigste prinsipper: fri tilgang og lik rett til høyere utdanning, har kulminert i et lovforslag som går inn for å forby heldekkende ansiktsplagg i alle undervisningssituasjoner.
Norsk Studentorganisasjon (NSO) krever at politikerne tar til vettet
Norsk Studentorganisasjon (NSO) krever at politikerne tar til vettet, og at flertallet snur i en sak som vil stenge enkeltindivider ute fra høyere utdanning på bakgrunn av føleri og synsing fremfor faglig kunnskap.
I dag finnes det lovhjemler som gjør at fagmiljø ved den enkelte institusjon kan håndtere situasjoner hvor heldekkende ansiktsplagg står til hinder for kommunikasjon, sikkerhet eller identifikasjon. Det eksisterer altså muligheter for å innføre lokale forbud i tilfeller hvor dette er faglig begrunnet, og det finnes ingen eksempler på at dette ikke har fungert. At institusjoner i dialog med kvinnene det gjelder kan finne den beste løsningen, er det eneste fornuftige, når det er snakk om myndige menneskers valg av klær.
Dersom dette går gjennom bidrar våre folkevalgte til å skape et samfunn med fordommer det ukjente og fremmede.
I høringsnotatet skriver departementet selv at det finnes lite kunnskap om heldekkende ansiktsplagg gir dårligere faglig utbytte. Det kommer også frem at bruken av heldekkende ansiktsplagg ikke er utbredt, og at lovforslaget vil gå utover en marginal gruppe mennesker. Dersom dette går gjennom bidrar våre folkevalgte til å skape et samfunn med fordommer det ukjente og fremmede.
Det er paradoksalt at en regjering med ønske om å gi utdanningsinstitusjoner mer institusjonell frihet nå heller velger å tråkke på sektoren med kompromissløs symbolpolitikk. Alle institusjonene med unntak av to, samt Universitets- og høgskolerådet har frarådet politikerne å gå inn for et generelt forbud, men oppfordrer til å beholde dagens muligheter for lokale løsninger. Frem til i dag har sektoren nytt godt av en gjensidig tillit mellom utdanningsinstitusjonene og myndighetene – et tillitsforhold som politikerne heller burde sette pris på og ivareta.
Vi oppfatter forslaget som en trussel mot viktige prinsipper i akademia og i samfunnet for øvrig: retten til å ikke bli diskriminert på bakgrunn av religion eller kjønn. Hvor enn nøytralt lovforslaget utformes, retter det seg utelukkende mot en marginal gruppe kvinner med én bestemt religiøs tilhørighet.
Dersom argumentasjonen er at plagget oppfattes kvinneundertrykkende, faller det på sin egen urimelighet å hindre de samme kvinnene fra å gjennomføre høyere utdanning fremfor å gå i dialog. Konsekvensen vil heller være det stikk motsatte av hva man ønsker å oppnå: man lukker muligheten for å kvalifisere seg og bli økonomisk uavhengig, i tillegg til at enkeltindivider blir satt til side på en arena hvor resten av samfunnet har anledning til å utdype sine verdier.
Å vedta et generelt forbud er ikke kunnskapsbasert.
Politikere skal styre landet og fatte vedtak på et godt kunnskapsgrunnlag, og vi forventer at våre folkevalgte er like opptatt av det som oss. Å vedta et generelt forbud er ikke kunnskapsbasert. I akademia lærer vi oss å løse problemer, og tenke kritisk på det vi ser på som selvfølgeligheter. Dette er det miljøet alle skal ha mulighet til å ta del i – i shorts eller nikab.
Innlegget sto først på trykk i Dagbladet.
