Av Nils Heyerdahl, preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Publisert 9. mars 2015 kl. 09:43
En ny serie med norske oversettelser av litteratur fra antikken er lansert, og Forskerforum 2/15 vier saken fortjent oppmerksomhet. Men i iveren etter å promovere prosjektet kommer lederen, Thea Selliaas Thorsen, i skade for å undervurdere et annet prosjekt som har vært i gang helt siden 1956 og fremdeles er høyst oppegående. Thorleif Dahls Kulturbibliotek er nok ikke bare «et forsøk» og har ikke bare «lagt til rette for omsetjing av klassisk litteratur», men har gjennom årene forsynt norske lesere med en lang rekke verker av Xenofon, Plutark, Tacitus, Platon, Cæsar, Cicero, Lucrets, Boëthius og mange flere.
Det er flott at Kanon også bringer oversettelser til nynorsk, men man bør ikke glemme Samlagets imponerende satsninger på dette felt, f.eks. den store serien Klassiske bokverk. Og når Thea Selliaas Thorsen antyder en motsetning mellom den moderne norsken Kanon opererer med, og det riksmålet man finner i Thorleif Dahls Kulturbibliotek, tar hun feil. Moderne riksmål, slik det er normert av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, er i dag praktisk talt identisk med moderat bokmål. Dette er i dag også normen for oversettelsene i Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Mye tyder på at disse to prosjektene vil kunne utfylle hverandre.
I en kommentar til dette innlegget presiserer Thea Selliaas Thorsen, leder for Kanonprosjektet at hun med utsagnet «Kanon-seriens «moderne norsk»» mente riksmålsnære bokmålsformer, andre bokmålsformer og nynorsk.
