Av Jørgen Svarstad og Julia Loge
Publisert 26. april 2021 kl. 10:40
Lønnsoppgjøret må sikre de statsansatte reallønnsvekst og gjøre noe med etterslepet fra i fjor. Det var hovedbudskapet da forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i dag la frem Unios krav i årets statsoppgjør, skriver Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, i en pressemelding.
Lind er også leder for Forskerforbundet.
Lønnsforhandlingene i statlig sektor startet mandag klokken 10, da møttes Unio og de tre andre hovedsammenslutningene (LO, YS og Akademikerne) med statens personaldirektør og la fram sine respektive krav.
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det bare forhandles om penger i dette oppgjøret.
– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle, fordi det er avgjørende for oss å sikre alle medlemmer reallønnsvekst, sa Lind.
I fjor hadde statsansatte en samlet lønnsvekst på 1,8 prosent, men lønnsveksten for statsansatte utenfor Forsvaret var på bare 1,5 prosent.
– Vi kan ikke få nok et år der det forventes at vi skal sponse opptrappingen av Forsvaret, understreket Guro Elisabeth Lind.
Det ble et beskjedent lønnsoppgjør i staten i fjor. De fleste fikk et generelt tillegg som varierer mellom 1300 og 5800 kroner i året. Når summene ble talt opp ved årets slutt viste det seg at likevel at industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent i fjor, som var over frontfagets ramme og lønnsveksten i staten.
– Også i år har vi en spesiell situasjon med tanke på covid-19-pandemien og de utfordringene den har gitt oss alle, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister i en pressemelding.
I frontfaget i år, som LO og NHO ble enige om tidligere i april, er rammen 2,7 prosent. Når statens personaldirektør Gisle Nordheim møter Lind og de andre forhandlerne, er det tilbudet han har med seg.
– Det er viktig at partene i lønnsoppgjøret holder seg til frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre offentlige og private arbeidsplasser og norsk konkurranseevne. Jeg håper at forhandlingspartene sammen kan finne gode løsninger innenfor den økonomiske rammen som er forhandlet fram i frontfaget, sier Astrup.
Et annet stridselement i lønnsforhandlingene er hvor mye som skal bestemmes som generelle tillegg i det nasjonale oppgjøret og hvor mye som skal forhandles om på hvert enkelt arbeidsssted. Mens Unio vil ha et genrelt tillegg til alle, ønsker staten at alt skal forhandles om lokalt, blant annet begrunnet i at enkelte har ytt ekstra mye under pandemien. «Gjennom lokale forhandlinger kan virksomhetene selv vurdere om det er noen som av forskjellige grunner bør prioriteres på grunn av innsats under pandemien, eller av andre grunner», skriver staten i sitt tilbud.
Partene har frist til midnatt natt til 1. mai for å komme til enighet. Blir det ingen enighet, går oppgjøret videre til riksmekleren.
Les også:
