Et utvalg av Forskerforum-kritikernes favorittbøker fra året som har gått.

Bokåret 2022

Bokåret 2022

Av Lina Christensen

Publisert 19. desember 2022 kl. 14:33

Dette er fjorårets ni beste, og én av de verste, fag- og sakprosabøkene, ifølge Forskerforums anmeldere.

De siste årene har Forskerforum fått støtte av Fritt ord til å øke antall bokanmeldelser, og i fjor vurderte våre kritikere i alt 40 bøker. Forskere skriver mange forskjellige bøker, både bøker rettet mot fagfeller og mot studenter. Men i Forskerforum er vi aller mest interessert i bøkene som er skrevet for et allment publikum. I denne saken har våre anmeldere valgt ut bøkene som har gjort mest inntrykk på dem i løpet av 2022.

SIRI LINDSTAD

Gjennom å ta tak i noe kjent og kjært, nemlig de tre hellige kongene og julekrybben, får Moxnes sagt veldig mye om kirkens historie, europeisk historie, kunsthistorie og politikk. Jeg har aldri tenkt noe særlig over at den ene kongen framstilles som svart, og jeg har heller ikke sett det problematiske ved det. Tvert imot: Er ikke det bare hyggelig, liksom? Men Moxnes viser gjennom en overbevisende argumentasjon hvordan denne framstillingen i mange henseende er rasistisk fundert. De tre hellige kongene blir aldri det samme for meg igjen.

Noe av det som er så fascinerende ved denne boka, er hvordan forfatteren klarer å gjøre alt som har med søvn å gjøre, til noe så konkret og sanselig. Hvert kapittel gir nye perspektiver. Haugen begynner i det store, med rommene vi gjennom tidene har sovet i, og så beveger han seg gradvis innover og nedover, mot sengene, sengetøyet, hvem man delte seng med, hva man hadde på seg når man sov, hva man tenker om det å sove. Det er så man tenker at hele livet egentlig skjer i senga, enten man fødes, elskes eller dør der.

KJETIL VIKENE

Dette er en glitrende oppvisning i hvordan metodene og verktøyene til all kvantitativ vitenskap har en politisk og samfunnsmessig side. Statistikk virker som noe objektivt og sjelløst, men det ligger også noen mentalitetshistoriske, superinteressante vilkår for de statistiske begrepene som blir brukt, som for eksempel normaldistribusjon og normalavvik. Ordene normal og avvik er ikke nøytrale, de stammer fra eugenikken. For dem som er interessert i vitenskapshistorie, er dette en gullgruve.

Et godt eksempel på hvordan et fagfelt med allmenn historisk oppfattelse kan ses på med helt nye øyne. Vi lærer fremdeles skoleelever at den industrielle revolusjon er en begrenset epoke i engelsk historie som handlet om vevemaskiner og tog, men den er så ufattelig mye lengre og mer komplisert. Forfatteren prøver å tegne opp en ny forståelse av hva den industrielle revolusjon er, dette er kanskje mer en beskrivelse av den industrielle evolusjon. Et godt kildeskrift for folk som er interessert i kapitalisme, markedskrefter, teknologi og industri de siste 250 årene.

Denne har jeg valgt ut på grunn av det negative, Matlary har fått for lite pepper. Dette er strengt tatt ikke en forskningsbok, men en meningsytring, som demonstrerer hvordan høy utdannelse og høyt intellekt ikke forhindrer religiøst svermeri. Hun har god innsikt i europeisk historie og politikk og overnasjonale institusjoner, men i sin analyse bringer hun inn sine personlige kjepphester, og gjennom det fortegner sitt eget informasjonsgrunnlag. Men hvis du er interessert i et konservativt blikk på samfunnsutviklingen, er dette en bok som gir deg masse informasjon.

IDA JAHR

Dette er historien om alle institusjonene som til slutt ble til Oslomet. Det kan være vanskelig å konstruere en historie om en institusjon som har vært i evig endring og evig sammenslåing, men Messel klarer dette fint ved å fokusere på konfliktlinjene. Han skriver for eksempel om utfordringene da to veldig forskjellige lærerutdanninger, med henholdsvis kristelig og radikal tradisjon, skulle slås sammen, og han kommer inn på krangler om hva en ingeniør er. Boka er en fin betenkning på hva en profesjon er. Den er også svært visuelt god.

AASNE JORDHEIM

Utgangspunkt er katekismen, en unnselig liten bok, både i innhold og størrelse. Den ble likevel viktig fordi den ble brukt til indoktrinering av alle skolebarn; de måtte lære utenat, og så bli hørt i stoffet. Forfatteren presenterer katekismen ut fra et bokhistorisk perspektiv, det vil si at han følger dette ene produktet fra det opptrer i Norge for første gang med reformasjonen i 1537 til den gikk ut som skolepensum i 1967. Haarberg gjør denne bokhistorien spennende, og han skriver med overskudd og godt humør.

Waage skriver om hele Midtøsten med Syria som utgangsposisjon. Hvert kapittel åpner med et oversiktsbilde som ender med et spørsmål. Det er med på å skape ryddighet i et temmelig omfattende og kaotisk materiale, med mange aktører og forskjellige tråder. Det som gjør boka god, er at Waage skaper en oversikt og skriver med en letthet. Det gjør også at boka blir viktig. Det er lett å føle på håpløshet overfor alle konfliktene i Midtøsten. Alt virker så låst. Men i kunnskap finnes kanskje en vei ut? I så fall sprer denne boka håp.

ANDREAS NILSEN ERVIK

Denne boka om blodsutgytelser og maktkamper på 1100-tallet i Norge er like spennende for fans av Game of Thrones som for dem som ikke bryr seg om fantasylitteratur. Ringvej er en særdeles god historieforteller og har skrevet noe så sjeldent som en historisk sakprosabok det er uheldig å røpe slutten på. Boka skriver fram en hovedperson som var marginalisert i ættesagaene, men som i en årrekke styrte Norge. For å skrive henne fram har forfatteren lest kildekritisk, og tar leserne med på denne prosessen.

Gjennom poetiske beskrivelser og fremragende foto lærer Henrik H. Svensen oss hvordan stein ikke blott er dødt materiale, men er i stadig endring. I adjektivrikt språk formidles klassifiseringskjennetegn, og besjelende verb levendegjør de omveltende prosessene hvor jordplatene danser, været eroderer og fjell raser. Forfatteren tar oss med rundt i Norges produksjon av berggrunn og tilbake til jordens tilblivelse – og dessuten til vår tid der mennesket er blitt en geologisk kraft. Hele veien med en smittende formidlingsiver.

Bokanmeldelse