Av Elin Rekdal Müller
Publisert 8. juni 2016 kl. 07:00
– Vi mener arbeidsbelastningen er forsvarlig, sier HR-direktør ved OUS Morten A. Meyer.
– Det er viktig at helsemyndighetene følger opp med finansieringsordninger som gjør det mulig å benytte kompetansen vår der den trengs, sier Kristine Wingård Johansen.
Tre av ti kliniske ernæringsfysiologer har så høy arbeidsbelastning at det har ført til sykdom, viser en undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer i helsesektoren. Ledelsen må ta mer ansvar, mener flere kliniske ernæringsfysiologer Forskerforum har vært i kontakt med.
HR-direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS) Morten A. Meyer sier situasjonen med høy arbeidsbelastning er kjent, men mener forholdene har bedret seg. OUS er sykehuset med flest kliniske ernæringsfysiologer.
– Vi vet at det har vært en vesentlig aktivitetsøkning for kliniske ernæringsfysiologer de senere årene, og at ernæring er en stadig viktigere del av totalbehandlingen av pasienter, sier han.
– OUS har derfor økt antallet stillinger for denne gruppen som en bevisst satsning, og vi mener arbeidsbelastningen er forsvarlig, sier han.
– Betydelig bedre
Ved Akershus universitetssykehus jobber det også en stor gruppe kliniske ernæringsfysiologer. Ledelsen er kjent med den høye belastningen.
– Vi har hatt utfordringer på Ahus når det gjelder arbeidssituasjonen for kliniske ernæringsfysiologer. Situasjonen er nå betydelig bedret, etter at vi har satt i verk flere tiltak, skriver Lisbeth Sommervoll, direktør for Medisinsk divisjon ved Ahus i en e-post. Hun understreker at sykehuset ennå ikke har sett rapporten og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det er tilsatt egen seksjonsleder for klinisk ernæringsfysiologi ved sykehuset. Vi har flere ansatte i seksjonen og arbeider bevisst med sykefraværet. Etablering av rutiner for arbeidsflyt, klar fordeling av oppgaver og ansvar og veiledning har hatt god effekt, opplyser Sommervoll.
Signalene vi får fra våre medlemmer er at lederne ikke anerkjenner eller forstår betydningen av ernæring.
– Manglende kunnskap
Leder for Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) Kristine Wingård Johansen forteller at de lenge har jobbet for å påvirke politikerne til å forstå behovet for flere stillinger, og at det har blitt større forståelse for problemstillingen.
– Offentlige dokument har de siste 30 år pekt på at man må etablere flere stillinger, på sykehus og særlig i kommunehelsetjenesten. Regjeringen har selv omtalt i Primærhelsemeldingen at kliniske ernæringsfysiologer er en viktig kompetanse i kommunehelsetjenesten, sier hun.
– Men manglende kunnskap hos ledelsen ved helseforetakene om betydningen av ernæring i pasientbehandling kan være årsaken til at dette likevel ikke endres, sier Johansen.
– Signalene vi får fra våre medlemmer er at lederne ikke anerkjenner eller forstår betydningen av ernæring og dermed ikke prioriterer ernæring. Men det kan være fatalt og kostbart på sikt. Det har vi jo sett eksempler på det siste året. Manglende ernæringsbehandling er en hyppig årsak til reinnleggelser, hvor pasienter som ikke får oppfølging når det gjelder ernæring, må behandles på nytt, sier hun og etterlyser økte bevilgninger.
– Det er viktig at helsemyndighetene følger opp med finansieringsordninger som gjør det mulig å benytte kompetansen vår der den trengs.
– Sårbart ved fravær
HR-direktør Morten Meyer sier at OUS ikke har registrert et økt sykefravær blant kliniske ernæringsfysiologer ved sykehuset og disse har heller ikke høyere fravær enn andre grupper.
– Men noen enheter har gjerne bare 1-2 kliniske ernæringsfysiologer til å dekke sitt område, og da blir det fort sårbart ved fravær, sier han.
– Ledere lokalt må derfor følge med på om fordelingen av stillinger er riktig og følge opp om nødvendig.
Meyer understreker at de ansatte skal kunne gå til ledelsen dersom de er bekymret.
– Vi har god dialog med tillitsvalgte i slike saker og tar bekymringsmeldinger på alvor, sier han.
Ved Ahus har de sett en klar sammenheng mellom sykefravær og arbeidsbelastning blant kliniske ernæringsfysiologer.
– For omlag to-tre år siden var det stort sykefravær i seksjonen grunnet arbeidsbelastning, opplyser Lisbeth Sommervoll. Dette er nå bedret, mener hun.
– Samlet sykefravær sist vinter var på 6,67 prosent. Det dreier seg primært om korttidsfravær, og er ikke spesielt relatert til arbeidsbelastning, selv om seksjonen fremdeles har høy belastning og mange henvendelser, og prioriterer innsatsen strengt.
– Situasjonen er en helt annen enn den var for ett til to år siden og jeg opplever at det er ro rundt virksomheten, mener Sommervoll.
LES OGSÅ:
