Lettlest, men noe pregløs bok om hinduisme
LUKK

Lettlest, men noe pregløs bok om hinduisme

Av Aasne Jordheim

Publisert 14. februar 2019 kl. 15:27

Det er fint å kunne komme litt bakom den spede kunnskapen jeg har om hinduisme, skriver vår anmelder.

Det finnes ikke så mange norske bøker om hinduisme.

Fakta
<
Vi hører vel også ganske lite om religionen her i landet. Vi kan sikkert temmelig lite om den òg? Det vil professor emerita og tidligere lærerutdanner Tove Nicolaisen gjøre noe med, i en bok som har fått den talende og likevel litt gåtefulle tittelen hinduer.  Ja, for dreier det seg om alle hinduer, om noen, om religionen som sådan, og vil hun kanskje ta opp konkurransen med en annen forfatter, som hun for øvrig flittig siterer, Knut A. Jacobsen, som har skrevet om hinduisme i Universitetsforlagets mangslungne Hva er-serie?

«Hvorfor ønsket jeg å skrive denne boka?» spør hun eksplisitt, og kommer med et like utvetydig svar; hun har et ønske om å spre kunnskap om hinduer og hinduers religiøse praksis, og å skape et ønske i oss om å lære mer. Det er hvordan hinduer praktiserer sin religion, som er temaet hennes, hvordan religionen er en levemåte mer enn en tro, til forskjell fra de andre store religionene.

Lærer jeg noe, da? Og får jeg et ønske om å lære mer? Absolutt. Det er fint å kunne komme litt bakom den spede kunnskapen jeg har, og å bli utfordret på gudelæren deres for eksempel. Flere guder til tross, Gud er én, tenker mange hinduer, det guddommelige har bare mange uttrykk, også motsetningsfylte. Historisk sett er hinduisme en sammensmelting av mange tradisjoner, den er en åpen religion, knytter ikke an til dogmer, men er fleksibel og i stand til hele tiden å ta opp i seg nye elementer. Den kjennetegnes ved ordet «mangfold». Det er mange veier til frelse, sier hinduistene, og anerkjenner på den måten også andre religioner enn sin egen. Boka er innom historien, som går tilbake til induskulturen, den tar for seg de mest fremtredende begrepene og gudene, og viser hvor sentrale fortellingene er. Ja, fortellingene utgjør religionsgrunnlaget for veldig mange hinduer, de åpner opp for diskusjon og funderinger – hvordan handle best i en gitt situasjon? Også hinduistisk kunst fortelles det om, i et eget og interessant kapittel. Boka er for øvrig rikt illustrert.

Hinduer går ikke så dypt, den er lite drøftende, og i begynnelsen var det uklart hva slags type bok dette er. Er den ment for lærere i livssyn, eller er den mer allmenn? Svaret er nok: begge deler. Den er en introduksjonsbok, men likevel ikke helt; siden Nicolaysen også har en ambisjon om å forbedre livssynsundervisningen. Boka forteller om hinduismen samtidig som den forteller hvordan hinduismen kan læres bort i skolen. Hindubarn skal kunne kjenne seg igjen og selv kunne bidra i religionsundervisningen, er et ønske forfatteren har. Dette preger bokas form. På den ene siden positivt, ved at forfatteren ved å trekke inn utsagn og opplevelser fra skolebarn på konkret vis får fortalt om praksis og mangfold. Men litt negativt også: I og med at fokuset ligger på formidlingen snarere enn på selve stoffet, kan boka fremstå pregløs. Eller den får et skolebokpreg, med korte, ofte leksikalske innslag krydret med eksempler fra «felten» og teori. Slik blir den uten kanter, noe som forsterkes gjennom et lett språk og den milde myndigheten den er skrevet med. Men det er mye respekt her, både for religionen og for alle skolebarna.