Mener ABE-kutt har gitt universiteter mer penger

Mener ABE-kutt har gitt universiteter mer penger

Av Julia Loge

Publisert 16. oktober 2020

Ifølge forskningsminister Henrik Asheim har regjeringen brukt effektiviseringskuttene til å omfordele penger fra andre til universiteter og høyskoler.

– ABE-kuttet har bidratt til å gjøre prioriteringer mellom sektorer, og vi ser at UH-sektoren med slik omprioritering og nye satsinger kommer svært godt ut, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (Høyre) i Stortinget denne uken.

Fakta
* ABE-reformen innebærer et flatt kutt til universitetene og høyskolene på 0,5 prosent, som er ment å stimulere til økt effektivisering.
* I praksis gjøres kuttene ved at først regnes det ut hvor mye hvert universitet eller høyskole skal få neste år, og så trekkes det 0,5 prosent av denne summen.
* I 2021 foreslår regjeringen å kutte 193 millioner kroner for universiteter og høyskoler.
* I regjeringsplattformen står det at ABE-reformen skal videreføres, men målrettes.

Stortingsrepresentant Nina Sandberg (Arbeiderpartiet) hadde spurt hvorfor avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) ikke blir mer målrettet.

Reformen innebærer at statlige organer får et flatt kutt i sine budsjetter, som de skal spare inn ved å effektivisere og kutte byråkrati. I forslaget til budsjett for 2021 var kuttet på 0,5 prosent av driftsutgiftene.

– Helt sentrale aktører i sektoren, som Norsk studentorganisasjon, Forskerforbundet og universitetenes egne rektorer, ser det statsråden ikke vil ta inn over seg, og de sier at de ønsker at disse kuttene avvikles. I en tid der administrative støttefunksjoner kuttes til beinet erfarer både studentene og de ansatte at undervisningskvaliteten og forskningskvaliteten rammes. Dette går direkte ut over kjerneaktiviteten, sa Sandberg.

– Selv om ABE-reformen også gjelder universitetene og høyskolene har de fått betydelig mer penger tilført enn de har kuttet siden 2015, svarte Asheim.

Økte overføringer

Han begrunnet det med at selv om ABE-kuttet utgjør 1,3 milliarder kroner siden 2015, har universiteter og høyskoler fått 4,7 milliarder kroner mer i løpet av den samme perioden.

– Først tar vi pengene inn, og så fordeler vi dem ut. Det betyr penger fra andre sektorer til universitetene og høyskolene, sa Asheim.

Ifølge Asheim har universiteter og høyskoler har hatt 13,8 prosent vekst i overføringene. Det er likevel lavere vekst enn statens samlede utgifter, som har de økt med 16 prosent fra 2015 til 2019, målt i rene kronebeløp.

Sandberg protesterte med at den økte overføringen til universiteter og høyskoler i stor grad er enten øremerkede eller konkurransebaserte midler, «og at det ikke nødvendigvis kommer alle lærestedene til gode, og at det dermed kan være en type styring som kan snevre inn institusjonenes handlingsrom?» Asheim svarte ikke på dette, og spurte heller om hvordan Arbeiderpartiet ville kuttet.

Penger spart under korona

Sandberg spurte også om ABE-kuttene burde pauses på grunn av koronapandemien.

Asheim avviste det, og sa at universiteter og høyskoler har spart nesten 2 milliarder kroner på grunn av korona.

– Under koronasituasjonen – og det er i utgangspunktet ikke noe å glede seg over – har man hatt et mindreforbruk i denne sektoren på 1,9 mrd. kr. Så det er ikke noe grunnlag for å si at ABE-reformen skal settes på pause i et år, når aktiviteten – dessverre, vil jeg si – har vært lavere. Det har vært mindre reising, færre seminarer, som gjør at man har spart penger i denne situasjonen.

  • Les mer: