Publisert 21. august 2012 kl. 09:42
Forskning kan bidra til at EU beholder velferdssystemene sine, sier Tord Lien i Fremskrittspartiet.
Norge har hatt en stor vekst i forskning, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas.
«Norsk økonomi [påvirkes] i langt mindre grad av den finansielle krisen enn andre land. Norge har likevel ikke økt sine samlede investeringer i forskning og utvikling mer enn land som tydeligere har fått merke de økonomiske nedgangstidene.»
Det konkluderer Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i den foreløpige versjonen av Indikatorrapporten. Rapporten som publiseres i endelig versjon i september, måler blant annet norsk forsknings- og utviklingsinnsats (FoU) i en internasjonal sammenheng.
3,7 millioner arbeidsplasser
Som eksempel trekker rapporten frem Portugal, som er et av de kriserammede landene i Euro-sonen som har klart å styrke sin forskningsinnsats etter krisen. Selv om enkelte land har kuttet eller stanset veksten i FoU-budsjettene, har de fleste land i OECD klart å opprettholde en vekst.
Samtidig har EU satt forskning og innovasjon øverst på sin dagsorden og oppfordrer alle medlemsland til å investere tre prosent av deres BNP i forskning og utvikling. Ifølge EU skal det kunne bidra til 3,7 millioner arbeidsplasser og økt BNP på nesten 800 millioner euro årlig.
Nestleder i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Tord Lien (Frp) mener det bør være til inspirasjon for den norske regjeringen.
– Det er gledelig at man ser at mange land, både innen næringslivet og fra statlig side, velger å prioritere forskning og utvikling. Statslederne og embetsverket på EU-nivå skjønner at forskning vil være en viktig faktor både for å hjelpe Europa ut av krisen og for å bygge en mer dynamisk og robust europeisk økonomi. Det kan bidra til at EU kan beholde velferdssystemene sine, sier Lien.
– Benytter ikke handlingsrommet
Han mener Norge må legge inn et ekstra gir, spesielt i en tid der Norge går godt, mens store deler av våre omgivelser har større utfordringer med økonomien.
– Da er det synd at Norge, det gjelder også norsk næringsliv, ikke bruker handlingsrommet. Det gjelder ikke alle, for eksempel Norsk Hydro har vært veldig flinke til å holde trykket oppe. Det er først og fremst staten som ikke ønsker å bruke dette handlingsrommet, sier Lien.
Statssekretær for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas erkjenner fakta, men ikke konklusjonene Tord Lien trekker.
– NIFU utarbeider Indikatorrapporten for Kunnskapsdepartementet gjennom et oppdrag fra Forskningsrådet. Tallene i rapporten er korrekte, men vi må ikke glemme at etter 2005 har regjeringen satset på forskning og realveksten har vært på over 28 prosent, eller gjennomsnittlig 3,6 i året. Dette utgjør en stor vekst. Sammenliknet med de øvrige nordiske landene hadde vi sterkest vekst i den første delen av perioden og litt svakere vekst etter 2007. Mellom 2009 og 2010 snakker vi om en liten realnedgang på 0,7 prosent. Når vi fordeler nedgangen på ulike forskningssektorer, er den størst i helseforetakene, som har en nedgang på 6,9 prosent. Universitets- og høyskolesektoren hadde en realvekst på 1,5 prosent, og ingen nedgang, presiserer Setsaas.
– Norge satser!
– Men når det går så godt i Norge, hvorfor satser vi ikke mer enn de landene det ikke går så bra for?
– Men vi satser! Og det vil vi fortsette med.
– Er det ikke litt paradoksalt at Norge gjør det så bra, men ikke satser mer enn land i Europa med dårligere økonomi?
– Vi får vel se hvor mye mer satsing det blir når vi kommer til budsjettet. For 2012 utgjør den samlede finansieringen av FoU over statsbudsjettet 25,8 milliarder kroner.
– Men ikke så mye som andre…
– Vi har FoU-utgifter på nivå med OECD.
Sist i Norden, under OECD
Men det er både riktig og uriktig. Om man ser de samlede FoU-utgiftene i forhold til folketallet, ligger Norge med nærmere 9 000 kroner per innbygger godt over OECD-gjennomsnittet på 7 000 kroner. Riktig nok bruker de andre nordiske landene, Sveits, USA og Israel, samt Singapore langt mer enn Norge. Finland ligger helt på topp med nærmere 13 000 kroner i FoU-utgifter per innbygger, skriver NIFU.
Men dersom vi måler FoU-utgifter som andel av BNP, blir bildet et annet. Regjeringen gikk da også vekk fra denne regnemåten, som EU anbefaler, da Tora Aasland var statsråd. Regjeringen anså at det ble vanskelig å oppnå målet om FoU-investeringer på tre prosent av BNP når det gikk så godt med norsk økonomi. Norge bruker nemlig 1,7 prosent av BNP (2010), som er under OECD-gjennomsnittet på 2,4 prosent (2009) Blant landene som bruker mer enn dette gjennomsnittet, finner vi USA, alle de andre nordiske landene, Tyskland, Østerrike og Sveits, Israel, Japan, Korea og Taiwan.
– Sats på rekruttering
– Ambisjonen om tre prosent av BNP burde opprettholdes, mener Tord Lien. – Og fordi norsk økonomi går bra, bør vi satse mer. Kutter man når det går dårlig og ikke satser mer når det går bra, er vi lite ute, sier Lien som understreker at handlingsrommet han mener Norge har i dagens økonomiske klima i stor grad dreier seg om å rekruttere kloke hoder.
– Norge er et kaldt og fremmed land langt uti verdens utkant. Å rekruttere folk hit, det er ikke alltid like lett. Men nå har vi et handlingsrom. Det handler ikke bare om lønn, men å bygge en infrastruktur som gjør at internasjonale forskere tenker at det er en god mulighet for vitenskapelig arbeid i Norge. Men dette er også et kulturelt problem – i Norge går man ofte ikke utenfor egen institusjon. Altfor mange av forskningsinstitusjonene er veldig flinke til å ansette sine egne kandidater, sier Lien.
Vil få stipendiater til å bli
Setsaas støtter tanken om å rekruttere de kloke hodene til Norge, men mener det allerede er god tilstrømning.
– Vi driver internasjonalisering som aldri før: Vi har utrolig god internasjonal søkning på stipendiatstillinger. Vi jobber også for å få dem til å bli i Norge etter at stipendiatperioden er over. Vi er helt for fri flyt av kloke hoder! Med det lønnsnivået vi har og stipendiatenes mulighetene, er Norge attraktivt.
– Lien mener det nå er en gyllen anledning til å rekruttere forskere fra kriserammede land – er det noe dere vil satse spesielt på?
– På forskningssiden mener jeg vi har veldig god rekruttering fra mange land, ikke bare EU. Jeg tror at en god del internasjonalt orienterte forskere sør i Europa også ser etter jobber i andre land.
