Nybø: – Vi anmodet UiT om å ta et skritt tilbake og ikke bære ved til bålet

Av Julia Loge

Publisert 23. oktober 2019

Forskningsministeren svarer at det er en overdrivelse å koble den store autonomi-debatten til instruksen UiT fikk om å holde seg unna Nesna.

Mandag fortalte Forskerforum at UiTs rektor Anne Husebekk besøkte Regionrådene på Helgeland 7. august for å «vurdere muligheter for å etablere ny virksomhet med utgangspunkt i infrastrukturen og den kompetansen som er på Nesna». Noen uker seinere fikk Husebekk instruks fra Kunnskapsdepartementet om å ikke følge opp kontakten videre.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har ikke vært tilgjengelig for intervju, men svarer Forskerforum på epost via en kommunikasjonsrådgiver.

– Er det uryddig å bruke muntlige beskjeder i styringsdialogen med universitetene?  UHR-leder Dag Rune Olsen sier «Vi er statlig eid og styrt, men det er også slik at statlig styring foregår gjennom formaliserte prosesser, som tildelingsbrev og etatsstyringsmøter, for at det skal være ryddig og transparent.»

– Selvfølgelig skjer statlig styring hovedsakelig gjennom tildelingsbrev, utviklingsavtaler og etatsstyringsmøter, men jeg vil tro de fleste er enige i at vi ikke bare skal snakke sammen i brevs form og på årlige møter. Jeg er opptatt av å ha løpende dialog med våre universiteter og høyskoler om hvordan de skal oppfylle sine samfunnsoppdrag, og jeg tror de fleste institusjoner setter pris på at kommunikasjonen med departementet og statsråden ikke kun foregår gjennom tildelingsbrevene. Det er i hvert fall ikke mangel på rektorer som ønsker å ha møte med meg også utenfor de årlige treffpunktene.

– Hindrer ikke styring gjennom en slik løpende dialog transparente prosesser?

– Hovedsakelig skjer statlig styring gjennom de faste prosessene og slik skal det være. Så mener jeg det også er klare fordeler for både institusjonene og departementet å ha mulighet til å ha løpende dialog når det er behov for det. Men jeg er enig i at vi bør være ekstra oppmerksom på at vi i slike situasjoner både sikrer gode prosesser og felles oppfatning av hva vi blir enige om.

– Flere kritiserer deg for å gjemme deg bak autonomi-begrepet når du ikke griper inn i Nords vedtak om å legge ned på Nesna, men samtidig bruker «sterke anmodninger» ovenfor UiT. Er det inkonsekvent av regjeringen?

– Her savner jeg litt perspektiv på forskjellen mellom de to sakene. Det er himmelvid forskjell mellom det å eventuelt overstyre et styrevedtak om å avvikle studiested Nesna og det å anmode UiT om å ikke tilspisse situasjonen ytterligere midt oppe i diskusjonen om Nesna, men heller gå i dialog med Nord universitet før de gikk videre med å vurdere eventuelle studietilbud på Helgeland. Jeg mener det er å overdrive å koble den store autonomi-debatten til en anmodning til UiT om å ta et skritt tilbake i den vanskelige situasjonen Nord universitet var i.  

– Vedtaket om nedleggelse var allerede fattet da UiT besøkte Nesna. Hvordan mener du at de ville ha tilspisset situasjonen ytterligere om de fortsatte å undersøke mulighetene for å etablere etter- og videreutdanning i området?

– Dette var på et tidspunkt hvor Nord universitet akkurat hadde fattet sitt vedtak om Nesna, og frustrasjonen var stor blant både ansatte, studenter og lokalsamfunn. Det var også en vanskelig situasjon for administrasjonen og styret ved universitetet. Situasjonen og omtalen av den var så tilspisset at rektor ved Nord universitet mottok trusler. Det var i denne situasjonen at vi anmodet UiT om å ta et skritt tilbake og ikke bære ved til bålet. Vi har ikke instruert UiT om å ikke vurdere studietilbud på Helgeland.

– På møtet 29. oktober, kommer du da til å gi klarsignal til at UiT kan plukke opp igjen arbeidet med Helgeland, om UiT ønsker?

– Jeg er åpen for dialog dersom de har et ønske om å overta eiendomsmassen og virksomheten på Nesna, men skjønner UiT slik at det ikke er aktuelt – selv om mange på Helgeland nok har fått et annet inntrykk. Det er veldig bra at UiT vil se på muligheten for å kunne tilby desentraliserte utdanninger flere steder. I flere runder, senest i budsjettforslaget for 2020, har jeg understreket behovet for desentraliserte utdanninger og satt av penger og studieplasser til det. Vi trenger flere tilbud i distriktene, og det er bra at både UiT og Nord vurderer slike løsninger både på Helgeland og på steder uten campus. Men jeg vil understreke at det er viktig at Nord universitet og UiT har god kontakt om arbeidsdelingen seg imellom.