Midlertidighet:

Slik vil de sikre flere faste jobber for forskere

Av Julia Loge

Publisert 10. januar 2020

Ansvaret plasseres tydelig hos ledelsen når universitetene og høyskolene selv har sett etter tiltak mot midlertidige ansettelser.

Nesten hver fjerde vitenskapelige ansatte ved UiT – Norges arktiske universitet var midlertidig ansatt i 2019. Også ved de andre universitetene og høyskolene i Norge er det i gjennomsnitt 16 prosent midlertidige ansettelser, langt over snittet for resten av arbeidslivet. (se tabell nederst i saken).

Nå har en arbeidsgruppe fra HR-seksjonene på ni universiteter og høyskoler samarbeidet om å utvikle tiltak for å få ned midlertidigheten og overlevert en rapport til Kunnskapsdepartementet.

– Bruken av midlertidig ansatte skal og må ned, og forslagene i denne rapporten vil bli en viktig verktøykasse for institusjonene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

  • Les rapporten her:
Fakta
Noen av forslagene til tiltak i rapporten:
• Mer fokus på lederopplæring slik at lederne er godt kjent med lover og regler i forhold til midlertidighet.
• Sikre gjennomgående lederforankring på tiltak som innføres. Leder av grunnenhetene er spesielt sentrale
Årlig gjennomgang av alle midlertidige ansettelsesforhold med påfølgende omgjøring til fast ansettelse for de som har krav på det.
• Etablere felles arbeidsavtaler for ansatte på eksternfinansierte midler
• Innføre måltall for reduksjon av midlertidighet og utvikling av tiltaksplaner
• Midlertidige stillinger med varighet over 18-24 måneder må godkjennes av sentral HR-enhet
Felles praksis og prosedyrer når det gjelder bl.a. permisjoner, oppsigelser og system for personaloppfølging

Ledelsen har ansvaret

Det viktigste enkelttiltaket, ifølge arbeidsgruppen, handler om ledelse og oppfølging. Lederne må være tettere på arbeidet og tiltak må forankres i hele lederlinjen. I tillegg er det, ifølge rapporten, nødvendig for institusjonene å føre en aktiv personalpolitikk som inkluderer karriereplanlegging for de ansatte.

– Nå må universitetene og høyskolene sette seg godt inn i rapporten. Her er det mange gode forslag til ting de kan gjøre. Noe kan de ta tak i med det samme, og noe vil kreve litt mer tid og arbeid, sier Nybø.

Tiltakene er ment for universitetene og høyskolene selv, men Kunnskapsdepartementet skriver at de vil se om det er tiltak som krever oppfølging fra dem.

HR-direktør ved UiB, Sonja Iren Dyrkorn, har ledet arbeidet. Foto: UiB.

Forslagene kommer fra ting universitetene allerede gjør, slik som gjennomgangen NMBU nylig hadde av alle ansettelser, for å ansette fast de som hadde krav på det. Det er foreslått som et årlig tiltak.

Økonomisk buffer mellom prosjekter

Selv om universitetene ikke planlegger med å bryte statsansatteloven, som sier at fast ansettelse er hovedregelen, ender de ofte med å ansette forskere midlertidig når de får nye prosjekter. Det vil si at det er særlig mange som er midlertidig ansatt i stilling som «forsker», altså uten undervisning.

Når prosjektet er over er det ofte utfordrende å finne en annen stilling til disse forskerne. Ifølge arbeidsgruppen er det viktig at lederne planlegger for andre oppgaver i god tid før prosjektet er slutt. Men det kan også bli aktuelt med en kortere periode med «brofinansiering».

«Tilrettelegging for «bro-finansiering» viser at institusjonene tar på alvor at de får flere fast ansatte forskere på eksternt finansierte prosjekt og som man ønsker å finne andre løsninger for enn oppsigelse når finansieringen opphører», står det i rapporten.

Ifølge arbeidsgruppen er det da viktig at forskerne også kan ta på seg andre oppgaver, som undervisning, uten at de får utvidede rettigheter til andre stillinger.

«Hvis ikke kan risikoen med en slik ordning bli for høy for virksomhetene ved at det blir vanskeligere å dokumentere at det er saklig grunn for oppsigelse», står det videre.

Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen vil undersøke hvordan de kan spare opp penger til slike mellomfinansieringer.

Faste lektorvikarer

En annen kategori med mange midlertidige, er universitets- og høyskolelektorer, som driver nesten utelukkende undervisning. De ansettes ofte som vikarer for faste ansatte som er frikjøpt til å drive med andre prosjekter. Også disse stillingene kan vare i flere år.

En av anbefalingene lyder: « Flere faste lektorstillinger for å dekke permanente og langvarige behov for vikarer i forbindelse med ulike frikjøp».

Ifølge rapporten vurderer UiB å ansette flere i faste lektorstillinger for å dekke dette vikarbehovet, og også der slike faste ansettelser vil gi arbeidsfrie perioder i løpet av året, som ved ex.phil. og språkopplæring.

Kaller inn verstingene til ministeren

Rapporten er resultat av et møte hos Nybø våren 2019, der rektorer fra ni universiteter og høyskoler var kalt inn for å forklare den høye andelen midlertidig ansatte. Nå har Nybø, ifølge Khrono, kalt inn de av landets rektorer som er «dårligst i klassen» til å få ned tallet på midlertidig ansatte, til møte i Oslo førstkommende tirsdag.

– Statsråden ønsker å prate med de som har en oppgang i midlertidigheten og de som har hatt en nedgang som er mindre enn én prosent. Hun ønsker å høre hvordan det arbeides med å redusere midlertidigheten og bli forsikret at dette arbeidet har høy prioritet ved institusjonene, opplyser Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono.​

Det betyr at det er i alt 12 rektor skal inn inn på teppet, igjen, til statsråden for å forklare seg om hvordan de jobber, eller ikke jobber, for lavere andel midlertidig ansatte ved landets universiteter og høgskoler.

Dette gjelder rektorene ved: Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, NMBU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder, Oslomet, Arkitektur og designhøgskolen i oslo, Norges idrettshøgskole, Samisk høgskole, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Østfold.

  • Les mer: