Stadig flere kvinnelige professorer i Norge. Men ved denne høyskolen er kun 14 prosent av professorene kvinner.

Stadig flere kvinnelige professorer i Norge. Men ved denne høyskolen er kun 14 prosent av professorene kvinner.

Av Lina Christensen

Publisert 18. januar 2021

Kjønnsbalansen blant forskere i norsk akademia jevner seg ut, viser nye tall fra NIFU. Men på Høyskolen Kristiania er bare 7 av 50 professorer kvinner.

Jeg tenker jo at det er for lavt, men vi jobber aktivt med å få opp andelen kvinner i toppstillinger, sier Trine Johansen Meza, prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høyskolen Kristiania.

Ved Høyskolen Kristiania jobber det i dag 50 professorer. Kun 7 av disse er kvinner. Det viser oppdaterte tall for kjønnsbalansen blant professorer i norsk akademia, utarbeidet av NIFU. «Den laveste andelen kvinner finner vi på Høyskolen Kristiania med henholdsvis 14 prosent kvinner» skriver forskningsinstituttet i et nyhetsbrev.

Annonse

– Vi har blant annet en handlingsplan for likestilling og mangfold. Når vi nå skal lyse ut nye professorstillinger, så kan vi engasjere en letekomité for å få kvinnelige kandidater til å søke. Dette har blitt innført det siste året. Vi har også mange kvinnelige førsteamanuenser, og vi jobber aktivt med karriereveiledning, slik at særlig de som ikke har langt igjen, kan søke om opprykk når de oppfyller kravene, sier Meza.

Vi jobber aktivt med å få opp andelen kvinner i toppstillinger, sier prorektor ved Høyskolen Kristiania, Trine Meza. Foto: Høyskolen Kristiania

Hun er selv en av de kvinnelige professorene ved skolen.

– Vi har fått noen flere kvinnelige professorer inn i det siste. Skjevheten er der, men det har blitt noe bedre over tid, sier hun.

– Det er særlig på det øverste nivået det henger igjen

«Saksen gaper mindre» skriver NIFU i notatet om kjønnsbalanse blant forskere, og viser til hvordan kvinner ofte er i flertall i starten av karrieren, men at dette avtar oppover i karriereløpet. I instituttsektoren utgjorde kvinnene 45 prosent av forskerne i 2019, mens andelen var helt jevn blant forskerne i universitets- og høyskolesektoren.

Selv om den overordnede balansen er i ferd med å utjevne seg, stemmer ikke dette helt på toppnivå. Mens andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt fra 37 til 49 prosent i perioden 2009 til 2019, har andelen kvinnelige professorer i samme periode økt fra 20 prosent til 32 prosent.

– Det er særlig på det øverste nivået det henger igjen. Kjønnsbalansen blant professorer har jo ligget veldig lavt, men gått opp med omtrent ett prosentpoeng hvert år de seneste årene. På de lavere nivåene, som studenter og stipendiater, så er balansen jevnere. Nå ser vi også at det er jevnere blant førsteamanuenser, sier stedfortredende forskningsleder og seniorrådgiver ved NIFU, Kaja Wendt.

Har tro på endring

Høyskolen Kristiania tilbyr studier innen kunst og design, kommunikasjon og markedsføring, økonomi, teknologi og helsefag. De siste årene har de kjøpt opp Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology, Musikkteaterhøyskolen og Norges dansehøyskole.

Andel kvinnelige professorer, Høyskolen Kristiania. Kilde: NIFU

Hva tror du skjevheten skyldes?

– Jeg tror det har noe med hvilke fagområder vi har. Noen områder, som markedsføring og teknologi, har vært ganske mannsdominerte. Men nå har vi også fått inn kunstfag og helsevitenskap, der kjønnsfordelingen er noe annerledes. I tillegg har noen av institusjonene som er fusjonert inn, ikke hatt samme mulighet til å søke om opprykk, som de vil ha nå. Jeg tenker derfor at dette vil endre seg over tid, sier prorektor Meza og fortsetter:

– Det er bedre kjønnsbalanse i andre stillingskategorier. Blant førsteamanuenser utgjør kvinner 38 prosent og blant førstelektorer er andelen 31 prosent. Jeg tror vi vil se en økning i antallet kvinnelige professorer ettersom vi har så mange førsteamanuenser som kan søke opprykk, sier hun.

–Det er ikke mye bedre enn middels europeisk nivå

Ifølge NIFU er det nettopp innen naturvitenskapelige og teknologiske fagområder, de sliter mest med å rekruttere kvinner.

– Vi har forsøkt å lage noen framskrivninger, og det vokser sakte, men sikkert. Men ikke i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Der går det utrolig tregt, sier Kaja Wendt ved NIFU.

– Vi er jo en del i kontakt med sektoren, og kjønnsbalanse er et gjennomgående perspektiv som mange er oppmerksomme på. Gode kvinnelige søkere er attraktive. Men jeg ble litt overrasket over hvor få enheter som på øverste akademisk nivå ligger innenfor 40 og 60 prosent. Det er ikke mye bedre enn middels europeisk nivå. Det er i Norge bare et eneste universitet som er der, og det er Oslomet, sier Wendt.

Les også: