Publisert 15. juni 2021 kl. 15:25
Lenge har Høyres Stefan Heggelund kjempet mot angliseringen av det norske språket. Han har særlig irritert seg over navnet på Oslos ferskeste universitet: Oslo Metropolitan University – storbyuniversitetet, gjerne forkortet Oslomet.
«I en tid der handelsstanden viser mangel på respekt for, og kunnskap om, det norske språket ved i stor grad å bruke engelsk som markedsføringsspråk, burde man ikke kunne forvente at norske utdanningsinstitusjoner har navn som ivaretar norske rettskrivningsregler og norsk språk?» skrev han til partikollega og daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, i 2018.
Overfor Forskerforum forklarte han nærmere:
– Jeg håper han vil stoppe det, for jeg synes ikke de skal hete dette. Det er derfor jeg har løftet spørsmålet, og for å vise at det i hvert fall er én Oslo-representant på Stortinget som ikke synes denne institusjonen skal ha dette navnet, sa han.
Nå, tre år etter at tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus endret navn, prøver Heggelund seg igjen!
«Angrer statsråden på at han godkjente navnet OsloMet da han var kunnskapsminister, og hva synes han om at skiltingen hovedsakelig er på engelsk (Oslo Metropolitan University)?» spør Heggelund i et skriftlig spørsmål til Røe Isaksen, som nå er arbeids- og sosialminister.
Begrunnelsen på spørsmålet: «Det er noe jeg lurer på»
Men Røe Isaksen er heller ikke særlig begeistret for navnvalget.
«Personlig er jeg ikke veldig begeistret for navnet Oslo Metropolitan University – storbyuniversitetet, eller for forkortelsen Oslomet. Men politikk handler ikke om å trumfe gjennom sine personlige preferanser», svarer han.
Det var to hensyn som møtte hverandre i denne saken. Dessverre trumfet universitetsautonomien Høyre-politikernes språklige preferanser.
«Den ene er hensynet til språkpolitikken: Offentlige institusjoner bør ha norske navn og følge norsk rettskriving. Jeg er for øvrig også bekymret for at norsk svekkes som akademisk fagspråk selv om jeg også er en varm tilhenger av internasjonalisering i utdanningen. Det andre hensynet er til høyere utdanningsinstitusjoners autonomi og styrets ansvar. Denne autonomien er en viktig del av maktbalansen i det norske systemet og tilsier at politikere bør være svært varsomme med å gripe inn i enkeltsaker» skriver Røe Isaksen.
Heggelund har i hvert fall satt spor.
«Jeg kan allikevel love representanten at neste gang jeg får sjansen til å si ja eller nei til et navnevalg i offentlig sektor, skal jeg ha hans glødende engasjement med meg i tankene», avslutter Isaksen.
