Publisert 22. oktober 2013 kl. 10:14
– Jeg ser at vi trenger en avklaring av hva som egentlig følger av lovverket, sier rektor ved Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen.
– Det å gjøre et inngrep i retten til å levere en avhandling må ha hjemmel i lov, sier Jan Fridthjof Bernt.
– Det er ikke hjemmel i loven for å fatte et vedtak av en så kraftig karakter som her. Det å gjøre et inngrep i retten til å levere en avhandling må ha hjemmel i lov. En kan ikke frata doktorgradsstudenten denne retten bare ved å lage et internt reglement, sier professor Jan Fridthjof Bernt til universitetsavisen På høyden.
Kan utvises maksimalt ett år
Bernt har gjennomført en juridisk vurdering hvor han konkluderer skarpt mot at Universitetet i Bergens klagenemd i høst valgte å opprettholde universitetsstyrets avgjørelse om å utestenge en doktorgradskandidat, og nekte ham å levere avhandlingen på nytt. Kandidaten fikk i 2010 sin avhandling underkjent etter at det ble oppdaget manglende referanser på sitater og en tabell. Mannen ble nektet å levere avhandlingen på ny, og har i flere runder klaget inn avgjørelsen.
Sivilombudsmannen har i en av rundene kommet med kraftig kritikk av universitetets saksbehandling. Til Forskerforum har Jan Fridhtjof Bernt også tidligere fremmet kritikk av reaksjonsformen.
Overfor På høyden fremholder Bernt kritikken og konkluderer med at vedtaket fra den sentrale klagenemnden er i strid med loven. Hovedinnvendingen til Bernt er at universitets- og høyskoleloven ikke åpner for å utvise studenter for lengre perioder enn ett år.
Erstatning for forsinket karriere
Han viser også til at ansettelsen som stipendiat og vurderingen av avhandlingen må ses separat. Selv om ansettelsesforholdet avsluttes etter reglene i tjenestemannsloven, som regulerer arbeidsforhold i staten, er vurderingen av selve avhandlingen regulert av universitets- og høyskoleloven, mener han.
Overfor universitetsavisen peker Bernt også på at stipendiaten ikke har fått opplyst at det fins mulighet til å klage på avgjørelsen fra klagenemden. Avgjørelsen er imidlertid allerede klaget inn til Kunnskapsdepartementet. Dersom Bernts konklusjon får gjennomslag kan universitetet bli stående erstatningsansvarlig, mener jussprofessoren.
– UiB kan absolutt ha pådratt seg et erstatningsansvar her, for eksempel hvis kandidaten blir forsinket i yrkeslivet fordi han ikke har fått legge frem avhandlingen sin, sier Bernt.
Ønsker avklaring
Rektor Dag Rune Olsen har begrenset kjennskap til saken, siden den går tilbake til før han ble rektor, men han vedkjenner at det er behov for en avklaring.
– Jeg har veldig stor respekt for Jan Fridthjof Bernt og hans vurderinger. Jeg ser at vi trenger en avklaring av hva som egentlig følger av lovverket, men vi kan vanskelig overprøve den sentrale klagenemden, sier Olsen, og legger til at universitetet vil ta ansvar om det viser seg at det er gjort feil i saken.
