Uorganiserte gir økt pott i lokale forhandlinger
LUKK

Uorganiserte gir økt pott i lokale forhandlinger

Av Asle Olav Rønning

Publisert 30. juni 2022

Vil utgjøre 15 millioner kroner ved UiT alene.

Unio og Akademikerne fant hverandre i årets lønnsoppgjør. Da ble også spillereglene for hvilken tariffavtale som danner utgangspunktet for uorganisertes lønnsvekst snudd på hodet. De uorganiserte er den del av arbeidsstokken som ikke er med i noen fagforening, og det har vært drakamp om hvilken avtale de skal plasseres inn på.

Fram til nå har de uorganiserte i staten vært omfattet av tilleggene i tariffavtalen til LO, YS og Unio. Nå flyttes uorganiserte på universiteter og høgskoler etter alt å dømme over til Unio/Akademiker-avtalen.

Annonse

Det har møtt motstand fra LO, men Stortinget har mot SV og Rødts stemmer vedtatt at de uorganiserte skal høre inn under den avtalen som er størst i den enkelte virksomhet. Det vil for universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) si Unio/Akademikerne. Forskerforbundet er det største forbundet i Unio i UH-sektoren.

Uorganiserte = 15 millioner kroner

Hva dette betyr i praksis kommer fram i foreløpige anslag fra UiT Norges arktiske universitet.

Resultatet av årets sentrale forhandlinger er 2,46 prosent lønnsvekst til medlemmene av Unio og Akademikerne. Alt dette skal gis lokalt. Ved UiT betyr det en pott på 34 millioner kroner til fordeling, ifølge et framlegg for universitetsstyret.

Dersom en tilsvarende lønnsvekst for de uorganiserte plusses på, øker potten til lokale forhandlinger i dette avtaleområdet med 14-15 millioner kroner. Potten til fordeling kan da bli 49 millioner kroner.

En enkel utregning utført av Forskerforum sier at potten øker med 44 prosent takket være de uorganiserte. Sagt på en annen måte kommer det for hver krone i potten for Unio- og Akademikerne-medlemmer nesten 50 øre for de uorganiserte.

− En betydelig del av de ansatte

− Det som står i saksframlegget er grove anslag. Men de uorganiserte er en betydelig del av de ansatte ved UiT, sier organisasjons- og personaldirektør Odd Arne Paulsen.

Paulsen sier at statens personaldirektør har gitt en orientering om resultatet av årets lønnsoppgjør, men at de fortsatt venter på de formelle detaljene i form av et brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Organisasjons- og personaldirektør Odd Arne Paulsen ved UiT. Foto: UiT

Ved UiT er det også regnet på hvordan den samlede potten for lønnsøkning vil bli dersom de uorganiserte skulle regnes inn under LO/YS-avtalen. Denne avtalen ville uten uorganiserte få om lag 4 millioner kroner i potten, og med de uorganiserte en dobling til 8 millioner kroner. I LO/YS-avtalen er det kun satt av 0,85 prosent til lokale tillegg, mens resten gis sentralt.

Stor frihet lokalt

Det er opp til forhandlingspartene ved det enkelte universitet eller høgskole å bestemme hvordan potten som er avsatt til lokale tillegg skal fordeles.

− Det er i prinsippet helt åpent, om det ikke gis føringer fra sentralt hold, sier Paulsen.

Uorganiserte skal sikres lønnsutvikling på linje med andre, men det skal også legges vekt på lønnspolitikken i de enkelte virksomhetene. Spørsmålet er ikke så enkelt som at uorganiserte tjener på generelle tillegg og taper på individuelle tillegg.

Paulsen sier at uorganiserte tidligere har blitt omfattet av både generelle og individuelle tillegg.

− Det står ikke noe i vår lønnspolitikk om at vi skal legge vekt på om de er fagorganisert eller ikke. Vi legger vekt på at folk gjør en god jobb, sier han.

Ikke jevn fordeling

Andelen fagorganiserte i det offentlig er høy, og ligger rundt 80 prosent. Andelen uorganiserte kan imidlertid være høyere i universitets- og høgskolesektoren enn i andre deler av statlig virksomhet.

Paulsen sier at UiT ikke har gjort noen egen analyse på dette, men slår fast at de uorganiserte ikke er jevnt fordelt. I stedet er de konsentrert i noen stillingstyper og noen kategorier av ansatte.

− Det er trolig høyere andel uorganiserte i undervisning og forskning enn blant teknisk-administrativt ansatte. Det er også høyere andel uorganiserte blant ansatte i tidlige karrieresteg, blant kortidsansatte og i rekrutteringsstillinger, sier han.

Er i gang med forberedelser

Forskerforum har vært i kontakt med flere av de andre største universitetene, men disse har i motsetning til UiT ikke lagt fram tilsvarende anslag for hvor stor lønnspotten blir i årets oppgjør.

Det er ingen grunn til at tro at UiT har større andel uorganiserte blant sine ansatte enn andre universiteter.

− Vi holder på med forberedelser til lønnsoppgjøret, og vi venter på brev fra KDD før vi kan kommentere mer, skriver universitetsdirektør Robert Rastad ved Universitetet i Bergen (UiB) i en tekstmelding.

Verken UiB, UiO, NTNU, NMBU eller OsloMet har behandlet årets oppgjør i universitetsstyret.

Unio/Akademikerne størst

Ved UiO sier universitetsdirektør Arne Benjamisen at Unio/Akademikerne-avtalen vil bli den største. Dermed skal de uorganiserte følges opp under denne.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved UiO. Foto: UiO

− Det betyr at de uorganiserte skal følge det største avtaleområdet i virksomheten, og for UiOs del er det Unio/Akademiker-avtalen. Dette er helt fersk informasjon. Nå må vi se nærmere på hvordan vi konkret skal gjøre dette, sier Benjaminsen.

UiO kan foreløpig ikke anslå hva dette betyr i praksis, og hvor stor potten for årets lokale forhandlinger blir. Benjaminsen sier at lønnspolitikken ved UiO tilsier at alle skal ha likeverdig mulighet til faglig og lønnsmessig utvikling, og at det skal være reelle forhandlinger.

− Har dere spesifikke forpliktelser for å sikre de uorganiserte en god lønnsutvikling?

− Vi har forpliktelser til å sikre lønnsutvikling for alle våre ansatte. Nå er det to avtaler. De skal håndteres med den største. Hvordan vi gjør dette må vi komme tilbake til, sier Benjaminsen.

Hver virksomhet skal telles for seg

Stortingets vedtak betyr at det må gjøres opptelling for hver enkelt statlig virksomhet for å se hvilken avtale som er størst. Hvert universitet og hver høgskole telles for seg.

Nestleder Kristian Mollestad i Forskerforbundet tror at Unio/Akademikerne-avtalen vil bli den største ved universitetene og høgskolene. Ved andre statlige virksomheter, som Nav eller departementene, kan utfallet bli at LO/YS-avtalen blir størst.

− Jeg antar at det vil bli innhentet medlemslister for å se hvem som er størst på den enkelte virksomhet, sier han.

− Vil Forskerforbundet legge føringer på hvordan lokale tillitsvalgte skal forholde seg til de uorganiserte i de lokale forhandlingene?

− Det er arbeidsgiver som skal ivareta de uorganiserte. Slik har det vært tidligere også, både da det var én avtale og da det var to, sier Mollestad.

Kan få flere til å organisere seg?

Mollestad sier at diskusjonen om de uorganiserte kan føre til at flere melder seg inn i en fagforening, og at det i så fall vil være en positiv effekt av årets lønnsoppgjør.

Han sier at en fagforenings ansvar stopper ved egne medlemmer. I noen tilfeller, for eksempel når det gis generelle tillegg, vil også ikke-medlemmer tjene på arbeidet fagforeningen gjør for egne medlemmer.

Det var Stortinget som vedtok det endelige opplegget for årets lønnsoppgjør i staten. Flertallet på Stortinget, med Ap, Sp, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne sa samtidig at de helst ville ha én tariffavtale i staten, og at «en todeling er svært uheldig».

De rødgrønne partiene har som Forskerforum tidligere har skrevet sagt det samme flere år på rad i opposisjon. Mollestad er godt kjent med stortingsflertallets syn.

− Vi vet at dagens regjeringspartier ønsker én tariffavtale. Jeg skal ikke mene noe mer om Stortingets vedtak, sier han.

Skal utrede lønn

Kristian Mollestad, nestleder i Forskerforbundet. (Foto: Helene Moe Slinning, Presteforeningen)

Stortinget sier også at løsningen som i år skal gjelde for de uorganiserte i staten kun er en midlertidig løsning.

Samtidig vedtok stortingsflertallet at det skal settes ned et utvalg som skal se på hele lønnssystemet i staten. Dette skal være ferdig i god tid før neste hovedoppgjør i 2024.

− Vi kjenner lite til hvordan dette kom inn. Dette har ikke vært diskutert i hovedsammenslutningene. Jeg antar at dette vil bli et tema med hovedsammenslutningene rett over sommeren, sier Mollestad.

Han sier at ønsket om et slikt utvalg ikke har vært tema i årets forhandlinger.

Les også: