Valget dette universitetet tok, halverte lederlønnsveksten
LUKK
Annonse
Annonse

Valget dette universitetet tok, halverte lederlønnsveksten

Av Julia Loge

Publisert 2. november 2023 kl. 11:22

Med to ulike tariffavtaler kan universitetene velge en billig løsning eller en som gir lederne dobbelt så mye i lønnsøkning.

Utgangen av oktober var fristen for de ordinære lønnsforhandlingene ved universiteter og andre statlige arbeidsplasser. Men ledere deltar ikke i dissse. For dem er det rektor som fastsetter lønnen etter avtale med fagforeningene, minst tre universiteter har også behandlet dette i universitetsstyret.

Med to avtaler og to ulike forhandlingsmodeller åpner det seg et rom for at universitetene kan løse dette forskjellig. Da kan også utfallet bli svært forskjellig.

Alle for én

Universitetet i Stavanger (UiS) har valgt å la alle lederne følge avtalen med LO/YS, selv om det er den andre avtalen som organiserer flest UiS-ansatte.

UiS har allerede en stram økonomi, og vedtok i mars at de måtte kutte 150 stillinger. Ledere har blitt bedt om å holde igjen lønnsveksten. Valgte de dermed også den billigste avtalen for egne ledere? Ifølge HR-direktør Gro Adsen Sokn valgte de avtalen som raskest ga dem en sum med to streker under svaret.

LO/YS-avtalen har et flatt tillegg på 31 000 kroner, slik at man ikke må regne på prosenter og lønnsnivå. «Svaret er enkelt og greit at det var dette som var mest avklart allerede, og dermed greit å ta utgangspunkt i for å definere en ramme som rektor kan benytte», skriver Sokn i en e-post til Forskerforum.

«Gjeldende fra og med 1. mai er det 12 ledere som omfattes, som beløpsmessig vil tilsvare kr. 372 000», ifølge vedtaket i universitetsstyret.

Universitetet i Stavanger informerer om at selv om de beregnet rammen ut fra LO/YS-avtalen, hadde de lønnsforhandlinger for lederne uten henvisning til en spesifikk avtale. Det vil si at de ikke fulgte LO/YS-avtalens flate tillegg.

Todelt, men alle under ett

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås opplyser HR-avdelingen at de skal forhandle lederlønn innenfor den avtalen den enkelte leder tilhører, altså tilsvarende som for andre ansatte. Men ingen av de ti lederne, det vil si prorektorene, direktør og dekaner, er medlem i et forbund under LO eller YS.

«Årets situasjon er at alle lederne på nivå 2 og 3 tilhører Akademikerne/Unio», skriver seniorrådgiver Lena Fossen.

Med en ramme på 5,3 prosent bruker NMBU 681 874 kroner på sine ti ledere, forteller Fossen, som dermed i snitt kan få mer enn det dobbelte av de tolv lederne ved UiS.

Krone- eller prosenttillegg

Forskjellen mellom lønnstilleggene ved UiS og NMBU kan forklares med ulike modeller for lønnstillegg. For personer med høy lønn lønner det seg ofte med et prosenttillegg, framfor et slikt kronetillegg som LO og YS landet på.

Dekaner og direktører er eksempler på høytlønnede. Ifølge Forskerforbundets statistikk er gjennomsnittslønnen for en dekan litt over 1,1 millioner kroner og for en direktør litt under 1,3 millioner kroner. Det vil si at dersom det legges på 5,3 prosent, får disse en lønnsvekst på over 60 000 kroner i året.

Hverken-eller

Universitetet i Agder holder lederlønnsveksten innenfor rammen på 5,3 prosent, men uten å binde seg til den ene eller den andre tariffavtalen, ifølge Seunn Smith-Tønnessen. Foto: UiA

Universitetet i Agder følger en tredje løsning. De holder seg til rammen fra det sentrale oppgjøret, men uten å gå inn på de ulike avtalene. Direktør Seunn Smith-Tønnessen forklarer at de forhandler med alle fagforeningene om lønnsøkning for de 20 lederne på nivå 2.

«Normalt holder oppgjøret seg innenfor rammen av de to avtalene, men vi knytter ikke denne avtalen spesifikt opp mot en av tariffavtalene», skriver Smith-Tønnessen.

Nord universitet tar også utgangspunkt i lønnsoppgjøret for øvrig, men uten å knytte lønnen for sine ti ledere direkte til enten den ene eller den andre avtalen. 

«Vi setter heller ikke av en spesifikk lønnspott for justering av lederlønn på nivå 1 og 2, men tar høyde for forventet lønnsutvikling i det overordnede lønnsbudsjettet», skriver HR-sjef Runar Michaelsen.

Både-og

Fakta
Lokale lønnsoppgjør
• Rektors lønn bestemmes av styret.
• Lønn for ledere på «neste nivå», det vil si prorektorer, dekaner og direktører, fastsettes av rektor i forhandling med lokale tillitsvalgte i såkalte 2.5.2-forhandlinger.
• Øvrige ledere og ansatte får lønnen justert i årlige lokale oppgjør, såkalte 2.5.1-forhandlinger.
• Frist: 31. oktober

Ved UiT – Norges arktiske universitet følger de avtalene mer slavisk, skriver direktør Odd Arne Paulsen.

«Forhandlingene skal gjennomføres med to ulike potter, med samme prosentvise avsetning til lokale forhandlinger som i de ordinære forhandlingene, dvs. 5,3 prosent av lønnsmassen i Unio/Akademikerne-avtalen, og 0,85 prosent i LO/YS-avtalen», skriver Paulsen.

Hos UiT gjelder dette 14 personer: dekaner, prorektorer, viserektorer, museumsdirektør, biblioteksdirektør, administrasjonsdirektør og stabsleder.

Forskerforum har også vært i kontakt med fem andre universiteter. De svarer også at ledernes lønn forhandles tilsvarende den avtalen de er med i, og at summen ikke er klar før forhandlingene er over.

Oppdatert 6. november med utfyllende informasjon om UiS.

  • Les også: