Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Publisert 22. januar 2024 kl. 14:36
Borchs sak er verre enn det som var kjent da hun gikk av fredag kveld. I løpet av helgen har E24, som først tok opp saken, funnet at «… 21,9 prosent av Borchs oppgave er kopiert fra seks andre studentoppgaver»; det må bety at de er kopiert uten at kilden er oppgitt, ellers ville det ikke vært noe å skrive om.
Dessuten skriver Aftenposten: «Hun kopierte også fra en ekspertrapport om tilsyn og HMS i norsk petroleumsvirksomhet»; det dreier seg om ca åtte prosent av hennes oppgave.
Summen blir da 30 prosent. Det kan da ikke være særlig tvil om at oppgaven og dermed graden må underkjennes.
Lørdag dukket så saken om statsråd Kjerkol opp. Hun har, blant annet på Dagsrevyen, fremholdt at den plagieringen det her dreier seg om, for en stor del er hentet fra det såkalte metodekapitlet i masteroppgaven, hvor man forteller om hvordan man har samlet inn data, og foretar en kritisk vurdering av dette. Til VG sa hun bl a: «VG viser til beskrivelser av metode og forskningslitteratur om metode i vår masteroppgave som er sammenfallende med beskrivelser i andre oppgaver. Det er ikke så overraskende all den tid oppgavene bygger på de samme teoriene og metodene.»
Å redegjøre for sin fremgangsmåte er nokså enkelt, og hvis fremgangsmåten er den samme som i en annen oppgave, er det neppe noen stor synd å bruke de samme formuleringene. Den kritiske vurderingen av framgangsmåten er imidlertid en intellektuell utfordring, der det ikke er akseptabelt å kopiere fra andre. Gjennomgang av forskningslitteratur er i utgangspunktet avskrift på høyt nivå, men man kan ikke benytte andres avskrift som om det var ens egen. På Dagsrevyen virket det som Kjerkol ikke helt så alvoret i det hun hadde gjort.
I løpet av søndagen ble hovedsaken formuleringer som kunne oppfattes som resultater/funn. Her har Kjerkol hevdet at disse er blitt stående som følge av en redigeringsfeil. På grunn av den justerte forklaringen er hun så blitt beskyldt for å lyve. Her mener jeg man bør dempe språkbruken: Det må utvises forståelse for at hun i første omgang ikke husket detaljer fra redigeringsprosessen.
Kjerkol har skrevet sin oppgave sammen med en annen student. Vi som kommenterer denne saken, må ta hensyn til at dette er en person som blir like sterkt rammet av kritikken som Kjerkol, hva angår de uregelmessighetene som er avslørt. Men hen er ikke ansvarlig for Kjerkols noe vaklende forklaringer.
Sakens realiteter er man alltid skal oppgi kilden når man benytter en annen forfatters tekst. VG har funnet i alt ni uregelmessigheter. Jeg er fullmektig for en student ved Universitetet i Agder som ble beskyldt for tre tilfeller av fusk. Ett av dem viste seg senere å være en falsk beskyldning. På grunnlag av de to gjenstående fikk hun likevel eksamen annullert, og hun ble utestengt i ett år, med et brutto lønnstap på minst 600.000 over yrkesløpet. Dette var en student på lavere grad, og det er tvilsomt om hun hadde fått undervisning i kildebruk. Kjerkol har helt sikkert fått det.
For folk utenfor høyere utdanning, inklusive Kjerkol og hennes støttespillere i Ap som Forskerforum refererer, er det antagelig overraskende hvor strengt man straffer fusk.
Jeg mener straffenivået er for stengt. Men med dagens regler er vanskelig å tro at Kjerkol med ni uregelmessigheter skulle slippe lettere enn studenten fra Agder: Oppgaven må annulleres, og det må gå minst ett år før hun og medstudenten kan levere en ny.
Hvis hun må gå av som statsråd, har hun vel etterlønn, eller kan raskt skaffe seg en annen jobb. Hun risikerer dermed ikke noe lønnstap.
