Felt for plagiat i tre artikler: – Å være ung og uerfaren er ikke unnskyldning, skriver redelighetsutvalg.
LUKK
Annonse
Annonse

Felt for plagiat i tre artikler: – Å være ung og uerfaren er ikke unnskyldning, skriver redelighetsutvalg.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 2. juni 2022

En tidligere ansatt ved Forsvarets høgskole ble i fjor felt for vitenskapelig uredelighet. Redelighetsutvalget ba høyskolen se på opplæringsrutinene sine.

Det var i juni i fjor at en ansatt ved Forsvarets høgskole (FHS) sendte et varsel mot en tidligere kollega. Varsleren mistenkte plagiat i tre artikler hun hadde skrevet mens hun var ansatt ved høyskolen. Hun var ansatt som vitenskapelig assistent, men skriver i sitt tilsvar at institusjonen brukte henne som forsker.

Forskerforum har fått innsyn i vedtaket fra redelighetsutvalget ved FHS. Personen ble felt for plagiat i alle arbeidene. Samtidig oppfordret utvalget høyskolen til å se på sine opplæringsrutiner. En av de felte artiklene var en «ikke-vitenskapelig» tekst, og det er ikke vanlig at universitetene gir opplæring i denne sjangeren, skriver de.

Annonse

Artikkel 1: «Klare likheter i struktur og argumenter»

Den første artikkelen ble publisert i magasinet til en forening ved høyskolen. Dette er ikke et vitenskapelig tidsskrift, og artikkelen var ikke en vitenskapelig artikkel.

Varsleren hevdet artikkelen var en forkortet og oversatt versjon av en artikkel fra det amerikanske magasinet Foreign Affairs, som heller ikke er et vitenskapelig tidsskrift.

Da redelighetsutvalget til Forsvarets høgskole (FHS) sammenlignet de to artiklene, fant de «klare likheter i struktur og argumenter», står det i rapporten deres. Forfatteren til Foreign Affairs-artikkelen er nevnt én gang i forbindelse med et direkte sitat. Men det går ikke frem at mer enn dette er hentet derfra.

– Faglig umoden

I sitt tilsvar skriver den norske forskeren at artikkelen ble til under tidspress og at hun var «faglig umoden». Og at magasinet ikke legger opp til kildehenvisning.

Redelighetsutvalget fastslår struktur og argumenter i de to artiklene er så like at dette må regnes som plagiat. Og selv om magasinet ikke har rom for vitenskapelig henvisning, betyr ikke det at kopiering og oversetting av andres tekst uten korrekt kildebruk er akseptabelt, fortsetter de. Det er ikke problematisk å popularisere eller oppsummere andres arbeid, men da må det fremgå tydelig teksten. For eksempel med en setning i begynnelsen eller slutten av teksten som viser til den opprinnelige forfatteren, skriver utvalget.

Dette er et «markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte blant forskere, noe som må regnes som grov uaktsomhet», heter det.  

Dermed har personen opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven, konkluderer utvalget.

Artikkel 2: Innrømmer «stor inspirasjon»

Den andre artikkelen ble publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift som har både fagfellevurderte og ikke-fagfellevurderte artikler. Denne artikkelen var ikke fagfellevurdert. Varsleren mente arikkelen i stor grad var oversettelser av to andre publiserte vitenskapelige artikler. Utvalget sammenlignet artiklene og fant at «store deler av argumentasjonen» var hentet fra artiklene. Den ene artikkelen var sitert, men det fremgikk ikke i hvilken grad FHS-forskerens artikkel bygget på denne. Den andre artikkelen var ikke sitert.

Den norske forskeren vedgikk at den ene artikkelen var «en stor inspirasjon», og hun tar selvkritikk på at avsnittene det vises til «verken er formulert eller knadd på en god nok måte».

Utvalget konkluderer med at deler av artikkelen er «en tydelig oversettelse», mens andre deler er «parafrasering uten kildehenvisning». Også det siste må regnes som plagiering, skriver de. Dermed er kriteriene for vitenskapelig uredelighet oppfylt.

Utvalget skriver imidlertid at noe av plagieringen kan skyldes manglende forståelse for god henvisningspraksis. «Det må imidlertid kreves av en forsker at hun har eller skaffer seg innsikt i disse normene», fastslår de. Konklusjonen er derfor at hun har opptrådt grovt uaktsomt, og at artikkelen bør trekkes tilbake.

Artikkel 3: Plagiat og brudd på god henvisningsskikk

Den tredje artikkelen er ikke publisert, men var et utkast til et såkalt policy-paper. Varsleren mente den var kopiert fra andre rapporter eller feilsitert, samt at oppsettet og datagrunnlaget var svært likt en annen rapport.

Etter å ha sammenlignet artikkelen og rapporten, konkluderte utvalget at det var tilfeller av både plagiat og god brudd på henvisningsskikk.

De mente den ikke burde publiseres i sin daværende form. Men siden den ikke var publisert, kunne den ikke bedømmes på linje med de to andre tekstene.

– Å være ung og uerfaren er ikke unnskyldning

Forskeren viste til manglende erfaring og begrenset opplæring.

Hun ble først ansatt som vitenskapelig assistent, men ble ifølge henne selv fra begynnelsen brukt som forsker. Dette var spennende, men samtidig overveldende til tider, skrev hun i tilsvaret. Hun skulle både sette seg inn i et nytt fagområde, i forskerrollen og en ny organisasjon. «Og det uten noen utpreget form for strukturert opplæring i forskerrollen, utover engasjerte samtaler og faglig prat med kolleger».

Utvalget skriver at de ikke anser «det å være ung, uerfaren og å føle et press til å prestere som en god unnskyldning for å bryte anerkjente forskningsetiske normer». Og at mangelen på opplæring ikke kan unnskylde hennes opptreden. Personen hadde mastergrad da hun ble ansatt. Da bør det forventes at en ikke plagierer tekster og har lært god henvisningsskikk, står det.

Likevel skriver de at personens uttalelser tyder på at institusjonen «kan bli bedre til å sikre at deres forskere er kjent med og følger forskningsetiske normer». Videre anbefaler de at Forsvarets høgskole ser på sine opplæringsrutiner både for nyansatte og mer erfarne forskere. «Ulike typer faglig (ikke-vitenskapelige) tekster kan være særlig utfordrende mht korrekt kildebruk ettersom det ikke er vanlig å få opplæring i denne sjangeren ved universitetet», står det.

Les også: Etter å ha levert denne oppgaven, ble studenten utestengt fra universitetet

Slik svarer Forsvarets høgskole

Forskerforum har bedt en kommentar fra FHS. Vi har spurt om deres opplæring av forskere har vært god nok og om de har endret rutiner etter redelighetsutvalgets vedtak. Slik svarer dekan Saira Basit i en epost:

«Dette tar vi på høyeste alvor. Forsvarets høgskole ble etablert som felles høyskole i Forsvaret i 2018, og har jobbet med å bygge opp alle strukturer siden den gang. Redelighetsutvalget kom på plass høsten 2021, og vi har i 2022 laget et opplegg for opplæring i forskningsetikk. Dette blir obligatorisk for alle faglig tilsatte ved høyskolen.

Vi er glade for at vårt nyetablerte og kompetente redelighetsutvalg har satt fingeren på dette, og det er en styrke å samarbeide med andre institusjoner i dette.»

Saira Basit. Foto: FHS

Redelighetsutvalget består av medlemmer fra FHS og Politihøgskolen, samt en leder fra Universitetet i Oslo.

Få saker om vitenskapelig uredelighet

Det tilhører sjeldenhetene at forskere blir felt for brudd på etablerte vitenskapelige normer. Det er et eget nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning. I fjor behandlet utvalget bare to saker. Det konkluderte med normbrudd i den ene. Den handlet om at tre personer hadde bidratt vesentlig til en vitenskapelig artikkel, uten å bli oppført som medforfattere. Granskingsutvalget konkluderte med at forfatterne brøt anerkjente vitenskapelige normer da de nektet de tre medforfatterskap.

I tillegg blir redelighetssaker behandlet ved den enkelte institusjon, og institusjonene skal rapportere om sakene til Granskingsutvalget. Fra i fjor fikk utvalget rapporter om to fellelser. Den ene er saken ved Forsvarets høgskole. Den andre er en stor sak ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, der granskerne fant manipulering, forfalskning og fabrikkering av forskningsresultater. De undersøkte 16 artikler, og anbefalte at 14 av dem trekkes eller rettes. Les mer om denne saken her.

Det kan riktignok godt tenkes at det var flere fellelser enn dette i 2021, men at institusjonene ikke har meldt dem inn i det nasjonale granskingsutvalget.

Les også: