Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet
Publisert 27. august 2020 kl. 12:14
Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paal Pedersen, svarer 17. august på min oppfordring om å endre den rigide arealnormen for statlige bygg, som er en driver for dårlige kontorløsninger. Ifølge Pedersen konkluderer jeg for tidlig, blant annet fordi «de siste månedene har gitt oss nye erfaringer som er viktige å ta med i vurderingene».
Pedersen mener «erfaringer med Covid-19 viser at vi i større grad har tatt i bruk digitale hjelpemidler. Vi vil fortsette med digitale møter og hjemmekontor fremover i et betydelig omfang, noe som trolig vil redusere behovet for fysisk oppmøte på arbeidsplassen».
Det er oppsiktsvekkende at Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener bruken av hjemmekontor og digitale verktøy som følge av koronapandemien de siste månedene, skal legge tunge føringer på den langsiktige politikken for nye statlige bygg. Om noe burde situasjonen under koronapandemien være et argument for at færre ansatte sitter i åpne kontorlandskap, slik at flere kan møte på arbeidsplassen som normalt hvis en ny pandemi inntreffer. «Forskning på arbeidsplasskonsepter gir ikke entydige svar på hva som fungerer best», slår Pedersen fast, og etterlyser mer kunnskap.
Jeg applauderer kunnskapsbaserte avgjørelser, nettopp derfor er det påfallende at Pedersen her velger å se bort fra den betydelig mengden forskning som helt tydelig konkluderer med at konsentrasjonskrevende arbeid har dårligere vilkår i åpent kontorlandskap. Denne kunnskapen burde ligge til grunn når nye kontorløsninger skal planlegges i blant annet universitets- og høyskolesektoren. Pedersen forutsetter nå at en større andel av de ansatte i framtiden skal arbeide hjemme. Men dette er ikke i tråd med det arbeidsgiverne innenfor høyere utdanning gir uttrykk for. Tvert imot har ledelsen ved en rekke høyere utdanningsinstitusjoner den siste tiden bedt de ansatte om å møte på jobb så langt det lar seg gjøre. Heller ikke de ansattes organisasjoner ønsker seg hjemmekontor som en varig løsning. Hvis redusert behov for fysisk oppmøte på jobb nå blir et premiss i planleggingen av nye statlige bygg, betyr det i praksis en snikinnføring av en ny statlig arbeidsgiverpolitikk, over hodene på både institusjonene og de ansatte. Det er ikke greit.
Les også:
