Universitetet i Bergen lanserer et karriereutviklingsprogram for yngre forskere. Lederen for Akademiet for yngre forskere skulle ønske det var for alle med doktorgrad.

Momentum er navnet på det nye karriereutviklingsprogrammet for fremragende yngre forskere som ønsker en vitenskapelig karriere på et forskningsuniversitet. De 15 deltakerne som tas opp må være enten i postdoktor- eller førsteamanuensisstillinger ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det nye karriereprogrammet er et tiltak fra rektoratet fra UiB. Margareth Hagen er prorektor. Foto: UiB

Prorektor ved UiB Margareth Hagen mener at det å lykkes som forsker handler om å beherske et håndverk, og at suksessen avmystifiseres.

Å sitte alene på kontoret og være genial er ikke nok.

– Det hjelper ikke å være ekstremt dyktig hvis du ikke er bevisst på hvordan du bygger karrieren din, sier hun og legger til:

– Blant oss er det mange dyktige, unge forskere. Det som betyr noe i tillegg er at man virkelig ønsker en karriere i akademia. Å sitte alene på kontoret og være genial er ikke nok. Man må kunne delta i et nettverk, lokalt eller internasjonalt, og man bør ha kunnskap om hva som trengs for å bygge egen kompetanse og CV.

En usikker forskerhverdag

Hagen vil rekruttere bredt fra hele universitetet slik at gruppen blir et interessant nettverk sammen. Det kan komme til nytte senere, sier hun.

På sine nettsider forklarer universitetet behovet for et slikt program:

«Gode forskere skal kunne håndtere utfordringer som balansering av forskningsaktiviteter, stadig flere prosjekter, samspill mellom forskning og undervisning, samarbeid med administrativ støtte, koblingen til næringslivet, tverrfaglige satsninger, internasjonalisering og mye mer.»

Det er med andre ord ganske mange krav. Prorektoren sier at Momentum er til for å hjelpe forskerne til å bygge egen forskning og søke eksterne forskningsmidler.

– Vi ser behovet for å jobbe mer systematisk enn tidligere med karriereutvikling. Konkurransen om forskningsmidler og stillinger i akademia har økt og forskningen er blitt mer internasjonal, og i større grad bygget rundt deltakelse i forskningsprosjekter.

Haugen sier at når man er en ung forsker, så må man ha en plan for hvordan man skal arbeide fremover, for å bygge opp forskningen sin og gjøre arbeidshverdagen mer givende og meningsfylt.

– Det er stor usikkerhet knyttet til forskerhverdagen, hvis vi kan gjøre noe for å demme opp for usikkerheten for yngre forskere, så gjør vi det, sier Hagen.

– De fleste ser ikke en karriere på univeristetene for seg. Vi som jobber på universitetene må være obs på at folk får den bagasjen de trenger for å bli attraktiv, sier Anders Schomacker. Foto: UiT

Ønsker integret karriereveiledning

Anders Schomacker, leder for Akademiet for Yngre forskere (AYF), sier det er veldig bra at UiB kommer med et slikt program. En av hjertesakene til AYF er at karriereveiledning skal bli en integrert del av doktorgradsutdanningen, også senere, i postdoktorperioden. Schomacker sier om programmet at det gjerne kunne hatt et bredere tilfang.

– Vi skulle hatt mer veiledning om andre karriereveier for forskere enn bare innen akademia. AYF ønsker bedre veiledning av yngre forskere også for jobbmarkedet i privat næringsliv og offentlig administrasjon. Det er de færreste som oppnår toppen av karrierestigen – å bli professor på universitetet. Det bør derfor ikke kun være fokus på den klassiske veien fra stipendiat, postdoktor og så til å bli professor. Statistikken viser at de færreste kan bli i akademia, og enda færre på universitetene, sier Schomacker.

Selv om han synes det er lagt opp til et flott program om vitenskapelig karriererådgiving, håper AYF-lederen det vil bli tid til å veilede om de andre alternativene. Et eksempel på et allerede eksisterende slikt program er postdoktorprogrammet på Det medisinske fakultet på UiO. Dette programmet er rettet mot alle fakultetets postdoktorer og som også forbereder kandidatene på karrierer utenfor akademia.

Vil se nærmere på karriereveiledning

– Akademiet for yngre forskere ønsker seg et bredere program som er tilgjengelig for alle og som forbereder også på karrierer i næringslivet og offentlig sektor. Hva er tankene deres om å sette inn et slikt prosjekt, Margareth Hagen?

– Det synes jeg er en god idé. Jeg tror ikke det er fornuftig å lage et eget program for kandidater som ønsker seg en annen karriere utenfor akademia, men vi bør se på om vi kan utvikle kurs i ph.d.-løpet som har mer overførbar verdi, og også se på karriereplanleggingen vår.

Les også: Færre vil bli forskere 

– I en rapport fra forskningsinstituttet NIFU fra 2017 om doktorgradskandidater i Norge svarer hele åtte av ti at de ikke har fått karriereveiledning i løpet av doktorgradsperioden. Tror du disse tallene er representative for UiB også?

– Jeg håper det står bedre til i Bergen, men jeg tror dette er altfor tilfeldig håndtert av universitetet. Jeg ønsker å se nærmere på det.

Prorektoren mener de aller fleste vil få et internasjonalt nettverk i løpet av doktorgradsutdanningen, slik det er fokus på i Momentum. Haugen forteller at det er en del karriererådgiving i doktorgradsstudiet fra før, men at det heller ikke bør ta over for det faglige.

– Jeg kan ikke svare på om alle på fakultetene mottar karriereveiledning, da det organiseres fakultetsvis.

Det hun kan si er at doktorgradsstipendiatene har forskergrupper og veiledere lokalt og mange deltar også i forskerskoler. Flere av fakultetene har oppfølging av enkelte utvalgte.

Les også: 

Forskere skal få bedre råd om karriere