Lønnsoppgjøret i staten startet i dag. Her er kravene.

I dag startet lønnsforhandlingene i staten. LO Stat, YS, Unio og Akademikerne har levert sine krav til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Partene har frist til 30. april ved midnatt for å komme til enighet.

Fakta

Unios krav

  • 2016 medførte en reallønnsnedgang for ansatte i staten. For mellomoppgjøret krever Unio reallønnsvekst.
  • Unio legger til grunn at lønnsveksten for de to avtalene i staten skal være lik i hovedtariffperioden.
  • Unio vil komme tilbake til innretning av disponible midler i forhandlingene.
  • Unio tar forbehold om nye og/eller endrede krav underveis i forhandlingene.

 

I fjor fikk de fleste arbeidstakere i Norge en nedgang i reallønnen. Det betyr at lønnsveksten var mindre enn prisveksten, og folk fikk mindre igjen for lønnen sin. Det var første gang på 27 år at nordmenn fikk nedgang i kjøpekraften sin.
–  Vi bommet litt på prisstigningen. Det skyldtes først og fremst strømprisene og effekt av valutaen på importerte varer. I gjennomsnitt ble det en reallønnsnedang. Så det er ikke så moro, oppsummerte forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio tidligere i år.

Les også: – Forskere har grunn til å være misfornøyd med lønna

Nå krever Unio reallønnsvekst.
– Årets oppgjør må rette opp i dette. Helt sentralt er det at kompetanse verdsettes. Skal vi omstille oss til kunnskapssamfunnet, må høyere utdanning lønne seg, sier leder av Unio stat Petter Aaslestad , som også er Forskerforbundets leder, i en pressemelding.
– Lønnsgapet til privat sektor er stort for våre medlemmer. Hvis staten vil sikre seg den nødvendige kompetansen, må den tilby konkurransedyktige betingelser, sier han videre.
Unio stat har rundt 32 000 medlemmer fordelt på 12 forbund, der Forskerforbundet og Politiets fellesforbund har flest medlemmer.

Les også: Så mye mer tjener du med en doktorgrad 

De andre krever også økt kjøpekraft

De andre hovedsammenslutningene krever også reallønnsvekst.

– I fjor hadde vi en historisk reallønnsnedgang. Dagens økonomiske situasjon tilsier at våre medlemmer kan få en økning i kjøpekraften, sier Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.

LO Stat krever både reallønnsvekst og samtidig en rettferdig fordeling. Dette er mulig innenfor frontfagets rammer, mener leder Egil André Aas.

– Det er i mellomoppgjørene man skal rette opp skjevheter i tariffperioden. Derfor er det naturlig at dette er et hovedkrav når det gjelder økonomi, sier Aas ifølge NTB.

LO Stat krever at de disponible midlene i all hovedsak gis som sentrale generelle tillegg på hovedlønnstabellen, den såkalte A-tabellen. Samtidig vil tiltak for lavtlønte, og likelønn, bli prioritert. Et «stort tillegg» er helt nødvendig, ifølge Aas, skriver NTB.

Modernisering av tariffavtalen

Akademikerne stat krever at moderniseringen av tariffavtalen fullføres i år. I fjor inngikk Akademikerne en egen avtale med staten om at all lønnsfordeling flyttes fra nasjonalt nivå og ut til de enkelte statlige virksomhetene.

De har et todelt krav. For det første at A-lønnstabellen med lønnstrinn utgår. Isteden skal lønn oppgis som årslønn. For det andre at det er de lokale partene som skal ta stilling til hvilke stillingsbetegnelser eller arbeidstitler det er hensiktsmessig å benytte i virksomheten.

Mener utdanning lønner seg for lite

I sine krav skriver Unio at de mener utdanning i Norge lønner seg for lite.

«Den økonomiske avkastningen av utdanning i Norge er lav sammenlignet med andre land. Flere av Unios grupper i staten har lavere livslønn enn arbeidstakere med videregående opplæring som kompetansenivå. Lønnsgapet mellom grupper med høyere utdanning i staten, og tilsvarende grupper med like lang utdanning i privat sektor er stort. Dette lønnsgapet må reduseres og det vil også være avgjørende for å minske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere i staten for å snu den mindrelønnsutvikling som har vært over tid og forbedre lønnsnivået, sammenlignet med tilsvarende grupper i andre deler av norsk arbeidsliv», skriver Unio.

Les også: Lønnsoppgjøret i 2016: – En seier

Nytt lønnsystem

I fjorårets oppgjør avtalte partene at et utvalg skulle utrede et nytt lønns- og forhandlingssystem og forhandle dette under mellomoppgjøret.

Unio skriver at det er det er viktig for dem at man finner løsninger som blant annet gir et lønnsnivå som er konkurransedyktig og rekrutterende, at de ivaretar en god lønnsutvikling for utdanningsgruppene, gir faglige karriereveier med lønnsmessig uttelling, viderefører en lønnstabell, har gode tvisteløsningsmekanismer og som står seg over tid.

Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt 30. april. I fjor brøt LO stat, YS Stat og Unio Stat forhandlingene. Resultatet av den påfølgende meklingen ble en lønnsøkning med en ramme på 2,4 prosent – tilsvarende frontfaget.

Les også:

Åtte tips til høyere lønn