– Tittelen er ikke særlig bra for å motivere flere menn til å ta denne utdanningen, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Forskerforum skrev mandag at svært få menn vil bli helsesøstre. Av totalt 387 helsesøsterstudenter akkurat nå, er det bare fire menn. En av disse er Daniel Kendrick. Han tror tittelen må ta sin del av skylden.

– Det er jo en kjønnsdiskriminerende tittel. Det ligger litt i det at det er et yrke som tilhører damer, og spiller på hvem som skal utføre hvilke oppgaver, sa han til Forskerforum.

Helsesøsterutdanning er en videreutdanning for sykepleiere. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener tittelen har gått ut på dato.

– Tittelen helsesøster er ikke særlig bra for å motivere flere mannlige sykepleiere til å ta denne videreutdanningen. Tittelen «søster» er forlatt også innen andre deler av sykepleien. Så den er moden for utskifting, sier hun.

Bjurstrøm vil ikke mene noe om hva en ny tittel kan være, men overlater dette til Norsk sykepleierforbund (NSF).

Få gutter besøkte helsestasjonen 

Til Forskerforum sa helsesøsterstudent Daniel Kendrick at mange gutter nok ikke synes det er så kult å snakke med kvinner om typiske «gutteproblemer». På helsestasjonen for ungdom, der han jobber ved siden av studiene, gjorde de en besøksopptelling i september. De fant at bare fem av 68 besøkende var gutter, fortalte han.

Les også:  Vil la menn gå foran i køen på prestisjestudier 

Sykepleierforbundet har bare syv mannlige helsesøstre blant sine medlemmer. Hanne Bjurstrøm synes det er uheldig at det er så få.

– Skolehelsetjenesten, der mange helsesøstre jobber skal hjelpe alle elever. Det er derfor viktig at det også jobber menn der. Vi vet at gutter oppsøker skolehelsetjenesten mindre enn jenter og ett virkemiddel kan være at mannlige helsesøstre kan være en døråpner for flere gutter til å bruke helsestasjonen, sier hun.

Helseministeren sa nei 

Men det er ikke første gang denne debatten kommer. I 2013 fremmet for eksempel Julie Brodtkorb,  daværende leder av Høyres kvinneforum og bystyrepolitiker i Oslo, forslag om å utrede kjønnsnøytral tittel på helsesøster. I 2016 fremmet Venstre samme forslag i Stortinget. Men da sa helseminister Bent Høie (H) at han ikke ville gå inn i saken. Han viste til at spørsmålet om yrkestittel ble drøftet i de aktuelle fagmiljøene og organisasjonene.

– Jeg mener et eventuelt initiativ til å endre titler bør komme fra disse, skrev han til Stortinget.

Landsgruppen av helsesøstre i NSF har nå startet et utredningsarbeid for å vurdere om tittelen bør endres. Og ifølge leder Kristin Sofie Waldum-Grevbo har fagforeningen diskutert et navneskifte helt siden 1960-tallet.

– Dette ble fremmet første gang på en generalforsamling på i 1968, sier hun.

Les også: Kjønnskvotering av pensum får lektor til å se rødt 

– Hvorfor har ikke tittelen blitt endret ennå?

– Det har ikke vært flertall for det. Det handler også om å finne gode alternativer. Flertallet av helsesøstrene har syntes det er en god tittel. Det har ikke endret seg før de aller siste årene, sier hun.

Vanskelig å finne navn 

For å finne et godt navn har ikke vært lett, sier Waldum-Grevbo.

– Når du jobber med familier og barn og unge fra null til 20 år, er det ikke så lett å finne en tittel som rommer alt. Det har vært en medvirkende årsak til at det har tatt så lang tid, sier hun.

Hun forteller at mange helsesøstre er opptatt av at det skal komme frem at de er sykepleiere. Og de jobber helsefremmende og forebyggende, og ikke med syke mennesker på samme måte som sykepleiere.

– Har det vært noen forslag i det hele tatt?

– Det enkleste har vært «helsesykepleier». Et annet er «familiesykepleier». Men det dekker bare en del av jobben. Det er ikke sikkert ungdom føler seg like bekvemme med den tittelen. Det har også vært foreslått «folkehelsesykepleier». Og det har vært forslag knyttet til hvor du jobber, for eksempel «helsestasjonsykepleier «og «skolesykepleier», forteller hun.

– Fra en svunnen tid

Noe av motvilligheten mot å endre tittel, handler også om at helsesøstre har et godt omdømme og at folk har høy tillit til dem.

– Hvis tittelen forbindes med noe veldig positivt, kan det være man bør tenke seg om før man endrer den. Men det kan man sikkert bøte på med god informasjon, sier hun.

Selv er hun enig med likestillingsombudet om at tittelen bør endres.

– Jeg mener begrepet «søster» er noe som henger igjen fra en svunnen tid. Jeg synes ikke det er så beskrivende for arbeidet som gjøres i dag. Jeg mener en yrkestittel ideelt sett være beskrivende og kjønnsnøytral.

Les også: 

Når Eirik forteller at han er helsesøster, ser elevene rart på ham og humrer