Publisert 15. mai 2013 kl. 10:42
– Dette har stor verdi for norske forskningsmiljøer, sier Kristin Halvorsen som har ambisjon om høyere deltakelse enn tidligere.
Til tross for signaler om usikkerhet rundt norsk deltakelse i EUs kommende forskningsprogram, går regjeringen inn for fullt medlemskap. Det varslet Kunnskapsdepartementet i dag.
– Jeg er veldig glad for at regjeringen er enig med meg om dette. Det har stor verdi for norske forskningsmiljøer og for norsk næringsliv at vi blir fullverdige medlemmer i Horisont 2020, sier Kristin Halvorsen til Forskerforum.
Hun forteller at regjeringen kom til enighet mandag denne uken om at Norge skal delta fullt ut i EUs kommende forskningsprogram som starter opp i 2014.
Økte kostnader
I forskningsmeldingen, som ble lagt frem tidligere i år, ble det sådd usikkerhet om norsk deltakelse. I stortingsmeldingen understrekes det gjentatte ganger at det ikke er avgjort at Norge skal delta. Det pekes på økte kostnader ved deltakelse og at den økonomiske uttellingen ikke er like høy som avgiften.
EUs rammeprogram for forskning fordeler forskningsmidler til de beste forskningsprosjektene på tvers av EU. Den harde konkurransen og den høye deltakeravgiften gjør at norsk deltakelse ikke nødvendigvis lønner seg rent økonomisk. Flere stemmer i forskningsmiljøene og Forskerforbundet har imidlertid understreket at mye av uttellingen for deltakelse ikke er økonomisk, men muligheter til å delta i internasjonale forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Det mener Kristin Halvorsen også er sentralt for norsk deltakelse.
Kan koste 16 milliarder
– Dette har stor verdi, og jeg vet at jeg har et unisont Forsknings-Norge med meg på det. Selv om programmet ikke er helt ferdig behandlet i EUs organer, har jeg ment at vi har måttet gjøre det klart for norske forskere at vi kom til å være fullverdige medlememer. Det gjør det mulig for dem å posisjonere seg i forhold til mulige programmer, og det er en oppfordring jeg har fått fra blant andre Forskerforbundet og andre toneangivende miljøer.
– I forskningsmeldingen har dere unngått å slå fast at Norge skulle delta – har dere vært i tvil?
– Dette er en beslutning som regjeringen tok på mandag. Det er viktig å behandle en slik ambisjon veldig skikkelig, for dette kommer til å bety at Norge forplikter seg til å betale inn store midler. Det kan bli 16 milliarder frem til 2025. De totale rammene for programmet kan komme til å bli 500 milliarder norske kroner. Og fordi vi har et høyt bruttonasjonalprodukt, som påvirker vår kontingent, betaler vi en forholdsvis høy pris for deltakelse. Men jeg er overbevist om at vi har veldig mye igjen for å være med på EUs forskningsprogrammer.
Synkende uttelling
Samtidig sliter norske forskningsmiljøer med å sikre Norge full uttelling for norsk deltakelse. Fra 2011 til 2012 sank til og med den norske deltakelsen med 15 prosent. I 2012 mottok norske universiteter og høyskoler i alt 218 millioner kroner fra EUs rammeprogram for forskning – en nedgang på 38 millioner kroner fra foregående år. I følge Tilstandsrapport for høyere utdanning, som ble lagt frem forrige uke, er det særlig de fire gamle universitetene som har opplevd nedgang.
– Jeg tror ikke vi skal henge oss opp i svingninger fra ett år til et annet, fordi kontingentene også varierer så mye fra år til år. Men vi må ha ambisjon om å delta i flere programmer og ha en høyere retur i forhold til det vi betaler inn. Det er en ambisjon jeg deler med Forsknings-Norge og vi ser på andre måter vi kan innrette vår nasjonale forskningspolitikk på, som gjør at det blir enklere for norske forskere å delta.
– Ikke for generøse forhold
I en rapport for Technopolis er det pekt på at norsk deltakelse i EUs rammeprogram hindres av blant annet «krevende søknader, lav suksessrate, komplisert prosjektadministrasjon, kompliserte regler for deltakelse, vanskelig å beskytte immaterielle rettigheter og høye transaksjonskostnader». Rapporten peker også på at «finansieringen for forskere i UH-sektoren og hos helseforetakene er så sjenerøs at de ikke har særlig grunn til å søke finansiering utenlands.» Det blir også påpekt at konkurranseevnen og kvaliteten på forskningen til enkelte norske organisasjoner ikke er god nok. Kristin Halvorsen vil imidlertid ikke være med på at norske forskere har for gode forhold i Norge til at de ikke trenger å søke midler fra EU.
– Det er en påpekning som vi har fått, men jeg mener ikke at vår finansiering er for generøs. Som alle andre i Forsknings-Norge vet, må vi bestrebe oss å bli bedre til å hente mer tilbake fra forskningsprogrammene, sier Halvorsen.
