Akademikerne om Unio: – Vi har gode samtaler
LUKK

Akademikerne om Unio: – Vi har gode samtaler

Av Asle Olav Rønning

Publisert 17. februar 2022

Akademikerne og Unio kan bli nye partnere i lønnsoppgjøret i staten. – Vi har gode samtaler, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat. YS og LO følger med på sidelinja.

To og en halv måned før før årets lønnsoppgjør starter er det fortsatt uklart hvilke hovedtariffavtaler som skal inngås under årets forhandlinger.

Fram til i årets oppgjør har Unio samarbeidet med YS og LO om hovedtariffavtale i staten. Akademikerne brøt ut under lønnsoppgjøret i 2016 og fikk sin egen avtale.

Annonse

Dette er situasjonen nå:

  • Unio og Akademikerne er i dialog om en felles avtale
  • YS og LO venter på sidelinja

Akademikernes avtale omtales som «den lille avtalen», ut fra antall medlemmer, mens Unio/LO/YS-avtalen omtales som «den store avtalen». Om Unio bytter partner, og det fortsatt er to avtaler, blir Unio og Akademikerne tyngst på kjøttvekta.

− Vi har gode samtaler

− Vi er fortsatt i samtaler, og vi har gode samtaler, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

Nordli legger vekt på at Unio og Akademikerne har mye til felles. Hun sier at dialogen er god, men er utover det knapp med vurderinger om hun tror de to hovedsammenslutningene kan bli enige.

Ifølge forhandlingssjef i Unio stat, Klemet Rønning-Aaby, er det et mål for Unio å få en avklaring i løpet av inneværende måned. Det er imidlertid ikke satt noen formell frist for når samtalene skal ende. Nordli sier at dialogen vil fortsette.

− Det har vært møter, og vi skal ha flere møter, sier Nordli i Akademikerne.

Guro Elisabeth Lind, leder i Unio stat og forbundsleder i Forskerforbundet, har sagt til Forskerforum at Unio leter etter det samarbeidet som gir best gjennomslag for Unios lønnspolitikk.

Hun understreket også for Forskerforbundets del at forbundet trenger et godt oppgjør i år.

− Nesten som en visning

Akademikerne hadde 38 500 medlemmer i staten ved årsskiftet 2020/21 (og mangler oppdaterte tall). De er dermed noe større i statlig sektor enn Unio som hadde 35 000 medlemmer ved årsskiftet 2021/22.

Sigve Bolstad er leder i Politiets Fellesforbund (PF) og nestleder i Unio stat. Han sier at PF ikke har noen favoritt på forhånd om hvem Unio bør inngå samarbeid med i år.

− Det blir på en måte nesten som å gå på visning, der man har noen klare mål og forventinger, sier han.

− Vår tilnærming har vært og er fremdeles at det viktigste for oss er at medlemmene i Politiets Fellesforbund kommer godt ut av oppgjørene på kort og lang sikt og at det er en viss forutsigbarhet, sier Bolstad.

PF-lederen vil ikke gi noe stalltips om hvor han tror dialogen om hovedtariffavtale vil ende.

− Per i dag har vi gode samtaler med de som er i den store avtalen, LO og YS. Det er der Unio er i dag. Punktum. Så sonderer vi med Akademikerne for å se om det er grunnlag for en ny større avtale sammen. Og så vil de sonderingene og innholdet i dem danne grunnlaget for de vurderingene som skal tas videre i de ulike forbundene og i Unio stat, sier han.

Spent på hvor Unio ender

YS avventer hva Unio velger. Leder Pål N. Arnesen i YS stat sier at den felles hovedtariffavtalen ble diskutert med Unio i etterkant av fjorårets lønnsoppgjør. Siden nyttår har det imidlertid ikke vært noen dialog mellom Unio YS om videreføring av samarbeidet.

− Nå er vi spente på hva Unio faller ned på, sier Arnesen.

YS håper på en avgjørelse i god før årets lønnsoppgjør starter. Arnesen viser til at kravene skal legges fram rett over påske.

− Jeg forholder meg til det vi har, og så avventer jeg en avklaring så raskt som mulig. Slik at vi kan begynne å planlegge foran årets oppgjør, sier han.

− Har klart å holde sammen

Også LO står på sidelinja og venter. Leder i LO Stat, Egil André Aas, sier i en epost at han mener Unio, LO og YS har fått godt gjennomslag for medlemmenes interesser gjennom dagens samarbeidsmodell i staten.

− Vi har mange av de samme utfordringene, og vi har klart å holde sammen i en rekke oppgjør. Jeg noterer meg at det foregår en diskusjon i Unio for tiden, men det synes jeg de skal få lov til å ha uten vår innblanding. Inntil vi hører noe annet planlegger vi for et samarbeid i år også, skriver Aas.

Ingen av hovedsammenslutningene har lagt fram sine krav for årets lønnsoppgjør ennå. Heller ikke LO Stat, men Aas peker på bedret kjøpekraft for alle som et punkt som står fram etter år med reallønnsnedgang.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) er blant LO-forbundene som gjerne vil holde på samarbeidet med Unio og YS i staten, og diskuterte situasjonen på et landsstyremøte sist uke, ifølge frifagbevegelse.no.

Lokale forhandlinger står fast

Dagens hovedtariffavtaler skiller seg på hvilken rolle lokale forhandlinger i den enkelte statlige virksomhet skal spille. I den store avtalen ble halvparten satt av til lokale forhandlinger, mens i Akademikernes avtale fordeles alt lokalt.

Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne mener at erfaringene med lokale lønnsforhandlinger er gode.

− Vi har samme ramme for oppgjøret som den andre avtalen. Men for oss er det viktig at det er partene lokalt som best vet hvordan det er riktig å bruke midlene i lønnsoppgjøret. Vi mener at dette gir en mye mer presis bruk av midlene, sier Nordli.

Hun sier at Akademikerne er villige til å slåss for å beholde sin avtalemodell slik den er i dag.

Vil ivareta alle grupper

Nordli sier at innenfor den lokale potten kan tilleggene gis enten som generelle tillegg til alle, gruppetillegg eller individuelle tillegg.

− Det er viktig for oss at partene der ute bruker virkemidlene de har til rådighet i avtalen. Det er mulighet for å avtale generelle tillegg, og mange gjør det. De kan bruke gruppetillegg hvis de ser at det er grupper som det er behov å gjøre noe for. Og de kan prioritere individuelle tillegg, sier hun.

− Dersom dere skulle bli enige med Unio må det etableres en ny hovedtariffavtale. Hva kan dere tilby Unio på dette feltet?

− For oss er det viktig at vi skal ha forhandlingene ute lokalt. Det står fast hos oss, sier Nordli.

Samtidig er Akademikerne åpne for endringer som kan komme Unio i møte.

− Det er elementer i avtalen vi kan diskutere, som bidrar til å skape trygghet for at man ivaretar alle grupper lokalt over tid, sier Nordli.

Ønsker ideelt en felles avtale

LO peker på sin side på at lokale lønnsforhandlinger betyr fordeling av lønn uten tvisteløsninger eller streikerett for de ansatte. LO Stats Egil André Aas advarer om at det da fort blir sjefen som får det siste ordet.

LO og YS ønsker seg tilbake til situasjonen før 2016, da det var en felles avtale for alle statsansatte. Samtidig mener begge organisasjonene at dette er urealistisk på kort sikt. Leder Pål N. Arnesen i YS Stat har ingen tro på at dette kan komme i år.

− Hva er det som hindrer en felles avtale?

− Det er den individuelle lønnsfastsettelsen som ligger i Akademikerne-avtalen, uten noen sentrale tillegg. Det er jo først og fremst den som er kimen til dette, sier Arnesen. Han stiller spørsmålstegn ved begrunnelsen for omfattende lokale tillegg, dersom dette uansett gis som flatt tillegg til alle. Arnesen sier at YS tradisjonelt har ønsket en deling mellom sentrale og lokale tillegg.

LO stat hadde 42 400 medlemmer ved årsskiftet 2020/21 (nyeste tilgjengelige tall), mens YS stat hadde 24 700 medlemmer ved årsskiftet 2021/22.

  • Les også: