Anbefaler 440 nye studieplasser på medisin – så snart som mulig

Av Julia Loge

Publisert 25. september 2019

Grimstad-utvalget vil hente norske legestudenter hjem fra utlandet, men er delt på midten i spørsmålet om tre-åring utdanning i Stavanger.

«Utvalget anbefaler at vi i Norge på kort sikt selv utdanner 80 prosent av de legene vi trenger, tilsvarende totalt 1076 studieplasser. Dette betyr at kapasiteten må økes med 440 nye studieplasser, i tillegg til dagens 636 studieplasser» står det i rapporten Grimstad-utvalget overleverer til Kunnskapsdepartementet i dag.

Utvalget har sitt navn etter Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin ved NTNU, som har ledet arbeidet. Utredningen er en oppfølging av et vedtak i Stortinget. 

Utvalget mener det haster, og at opptrappingen må være ferdig innen 2027.

– En del av forslagene i rapporten er både omfattende og kostbare. Det å opprette 440 nye studieplasser vil koste om lag 1,2 milliarder kroner og det er vanskelig å få til innen 2027, slik utvalget foreslår, kommenterer forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) .

Fakta
Arbeidsgruppen består av:

Leder: Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU

Medlemmer:
Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
Geir Sverre Braut, professor II, UiS
Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University

Delt på midten om Stavanger

Utvalget har også vurdert en modell der norske medisinstudenter i utlandet kan ta de siste tre årene av utdannelsen i Stavanger. I rapporten er utvalget delt i sine anbefalinger. Tre av de seks medlemmene mener at det kan være hensiktsmessig med en midlertidig ordning med kortere løp for norske studenter fra utlandet. De tre andre, inkludert leder Hilde Grimstad, anbefaler ikke at flere universiteter får såkalte gradsrettigheter.

Likevel anbefaler utvalget på øke satsingen på medisinutdanning i Stavanger, men at studentene først skal være tatt opp ved Universitetet i Bergen og gjennomføre de første årene der.

Universitetet i Stavanger hadde planlagt for 70 studieplasser i medisin, og i følge universitetets hjemmeside er disse planlagt til et trepartssamarbeid mellom UiB, SUS og UiS de tre siste årene av medisinstudiet, der UiB tildeler selve grader.

Nybø holder døren på gløtt for UiS

Nå skal rapporten sendes ut på høring slik at blant annet helse- og utdanningssektoren kan få komme med sine innspill.

– Så blir det til slutt en politisk beslutning hvorvidt vi skal opprette flere studieplasser i Norge og i så fall hvor disse plassene skal være, sier Nybø.

Hun avviser ingen av forslagene i Kunnskapsdepartementets pressemelding:

– Utvalgets forslag gir oss et godt utgangspunkt for å vurdere behovet for og hvordan vi eventuelt kan øke kapasiteten på medisinutdanning i Norge. Blant annet foreslår utvalget modeller der studentene enten tar hele utdanningen sin i Norge eller hvor studenten tar deler av utdannelsen i utlandet, men fullfører de siste årene i Norge. Det vil gjøre at de kommer tettere på spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten her hjemme, sier Nybø.

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, har ikke gitt opp håpet og avventer politikernes beslutning.

– Saken om medisinutdanning er utvilsomt svært viktig for Stavanger-regionen som har store satsinger innenfor helseområdet. Oppbygging av et nytt universitetsmiljø i medisin med gradsrett til UiS vil bety økte forskningsmidler, studiefinansiering og ytterligere forskningsbasert kompetanse til UiS samt verdiskaping og muligheter for knoppskyting i regionen – til beste for Helse-Norge sin framtid, skriver UiS-rektor Klaus Mohn i en nyhetssak på universitetets sider.

Halvparten studerer i utlandet

Nesten halvparten av alle norske som studerer medisin, gjør det i utlandet, til sammen er det over 3000 norske medisinstudenter utenlands. Hilde Grimstad skriver i en kronikk i Aftenposten at to av tre er i Polen, Ungarn og Slovakia.

For å få de norske studentene til å studere i Norge, foreslår Grimstad blant annet å begrense antallet som får studiestøtte til medisinstudier i utlandet.

Iselin Nybø svarer at det er hun skeptisk til.

De 636 eksisterende norske studieplassene er delt mellom universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Desentralisert utdanning

– Heller enn å etablere nye læresteder, anbefaler derfor utvalget å opprette flere campuser i tilknytning til dagens fire læresteder i medisin. Med campus menes det lokaliteter ut av de store universitetsbyene, der studentene kan oppholde seg og ha læringsarenaer i større deler av studiet, skriver Grimstad.

Ifølge kronikken kan praksis utenfor universitetssykehusene og i nær tilknytning til primærhelsetjenesten både gi verdifull innsikt og bidra til å rekruttere leger utenfor universitetsbyene.

For å få i stand praksis utenfor sykehusene må også finansieringsordningen endres.

  • Les også: