Disse får penger til å lede ni nye sentre for fremragende forskning
LUKK
Annonse
Annonse

Disse får penger til å lede ni nye sentre for fremragende forskning

Av Lina Christensen

Publisert 23. september 2022

På grunn av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har de kuttet fra 11 til 9 sentre.

Ni nye sentre for fremragende forskning (SFF) får i dag til sammen 1,4 milliarder kroner. Sentrene vil ledes av UiT – Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU.  

Tildelingen av et SFF er noe av det aller største et norsk forskningsmiljø kan oppleve og betyr sikker finansiering av fri og banebrytende forskning i inntil ti år. Se hvilke sentre som har blitt plukket ut under.

Annonse

Hvert senter blir tildelt 155 millioner kroner.

Algoritmer og jordas tidlige historie

Hele fem av ni sentre går til UiO. Et av de nye sentrene skal se på hva det er som er de viktigste forutsetningene for at en planet kan være beboelig. Trond Torsvik  og Stephanie Werner , begge professorer ved Institutt for geofag, skal bygge videre på arbeidet de har gjort i Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), også den en SFF.

– Vi skal se på Jordas tidlige historie, vi skal se på planter som Mars og Venus, og se hva som gjør Jorden unik. Hvis vi kan definere hva som har gjort Jorda beboelig, kan vi også vite hva vi skal se etter på eksoplaneter og prøve å finne jordlignende planeter utenfor vårt solsystem, forklarer Trond Torsvik.

To sentre skal opprettes ved UiB. Et av dem skal utforske hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn blir påvirket av at livene våre i økende grad styres av algoritmer.

– Tildelingen fra Forskningsrådet gir oss en unik mulighet til å bygge opp et virkelig sterkt miljø som tar utgangspunkt i humanistisk forskning. Vi har jobbet knallhardt for dette i mange år, så at vi har nådd dette målet er rett og slett fantastisk, sier senterleder Jill Walker Rettberg i en pressemelding.

Har kuttet antall sentre, men ikke antall år

Forskningsrådets økonomiske krise slår imidlertid inn også i SFF-ordningen. Ordningen finansieres over en post som er vedtatt kuttet med 20 prosent. Forskningsrådet har tidligere opplyst til Forskerforum at tildelingsrammen til SSF-ene er redusert i tråd med dette.

Før det ble kjent at Forskningsrådet måtte gjøre omfattende kutt, lå det an til opprettelse av minst 11 nye sentre til en samlet verdi av 1,8 milliarder koner, i årets SFF-tildeling. På grunn av den økonomiske situasjonen har de altså kuttet ned på antall sentre, men ikke antall år, opplyser Forskningsrådet.

I juni 2021 ble 36 søkere invitert til å videreutvikle sine søknader etter første trinn i søknadsprosessen. Søknadene i trinn to er vurdert av hvert sitt fagpanel, og deretter vurdert og sammenlignet av en vitenskapelig komité. Bevilgningene til de ni sentrene ble innvilget på et møte 22. september.

– Kunnskap samfunnet trenger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) gratulerer.

– Med disse 1,4 milliardene har regjeringen tildelt til sammen rundt 4,5 milliarder kroner til forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet de siste fire månedene. Dette er kunnskap samfunnet trenger, og jeg er helt sikker på at vi vil få viktige resultater fra disse sentrene, sier han i en pressemelding.

Felles for prosjektene er at de skal flytte den internasjonale forskningsfronten og gi svar på store vitenskapelige spørsmål.  De nye sentrene undersøker en stor bredde av tema, fra klima til kreftmedisin, hjerneforskning, kunstig intelligens og jakten for forutsetninger for liv på andre planeter.

– Kunnskapen vi får fra disse sentrene vil være helt avgjørende for å møte utfordringene som ligger foran oss – både de utfordringene vi kjenner og de vi ikke kjenner til enda, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Dette er de ni nye sentrene

NTNU

CAC – Centre for Algorithms in the Cortex

Senterleder: May-Britt Moser

Algoritmer i hjernebarken: Siden filosofiens fødsel har vi mennesker undret oss over bevisstheten og menneskets evne til å oppfatte og analysere fortid, nåtid og fremtid. I dag vet vi at kognitive funksjoner som sansning, hukommelse, forestillingsevne, planlegging og beslutningsevne har opphav i hjernebarken. Men vi vet lite om hvordan nevronene i hjernebarken fungerer sammen. Grunnen er at de er forbundet av milliarder av små synapser som bærer informasjon mellom nevronene på kryss og tvers. Det nye senteret vil ta i bruk ny eksperimentell teknologi og nye verktøy for storskala dataanalyse og -modellering for å kartlegge med stor nøyaktighet hva som skjer samtidig i tusenvis av nevroner. Slik håper de å avdekke nøkkelalgoritmene, eller regelsettet, for de kognitive funksjonene i hjernebarken.

UiT – Norges arktiske universitet

Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate – iC3

Samarbeidspartnere: NORCE, Norsk Polarinstitutt

Senterledere: Jemma Wadham og Monica Winsborrow

Karbon under isen: I polarforskningen er det uklart i hvilket omfang endringer i innlandsisen påvirker Jordens karbonkretsløp. Endringer i karbonkretsløpet kan skape store endringer i klimaet og de polare økosystemene, og dermed påvirke samfunn verden over. Senteret vil blant annet undersøke hvor mye karbon som er lagret under dagens innlandsis og hvor lett den kan frigjøres av varmere klima. Senteret vil trekke på verdensledende ekspertise og har et stort nettverk samarbeidspartnere som vil bidra til å belyse dette både i Arktis og Antarktis.

Universitetet i Oslo

Precision Immunotherapy Alliance

Samarbeidspartner: Oslo Universitetssykehus

Senterledere: Karl-Johan Malmberg og Johanna Olweus

Persontilpasset immunterapi: Immunterapi har skapt nye muligheter for mange kreftpasienter. En enkelt injeksjon av en viss type immunceller kan kurere selv langt fremskreden sykdom. Men denne behandlingen er kun effektiv mot et knippe kreftformer. Nå vil forskere videreutvikle behandlingsformen slik at den kan brukes til å kurere flere former for kreft. Målet er å lage et sett av skreddersydde terapiceller slik at det er mulig å håndplukke behandlingsformen som passer den enkelte pasient best.

Centre for Planetary Habitability

Senterledere: Trond Torsvik og Stephanie Werner

Hva gjør en planet beboelig? Jorden er den eneste planeten vi kjenner der liv har utviklet seg. Jorden har rikelig med overflatevann, en stor måne, et vedvarende magnetfelt og platetektonikk. Men hvilke av disse og andre forutsetninger er de viktigste for at liv skal oppstå? Hvordan har jordens fysiske og kjemiske utvikling påvirket utviklingen av livsformer? Og hva kan kjennetegne planeter i andre solsystemer som kan være beboelige? Et nytt forskningssenter, som vil være det første av sitt slag i Norge, vil utforske disse spørsmålene som har opptatt vitenskapsfolk i århundrer.

CREATE – Centre for Research on Equality in Education

Senterledere: Sigrid Blömeke og Henrik Daae Zachrisson

Like muligheter til utdanning: Utdanning kan endre liv. Men ikke alle barn har like muligheter til utdanning. Forskjeller skapes på grunnlag av faktorer som kjønn, sosioøkonomiske forutsetninger og skolekvalitet. De skadelige effektene av slik ulikhet er kumulativ, og skaper økt risiko for å falle ut av skolen og inn i kriminalitet og arbeidsledighet. Et nytt forskningsenter for ulikhet i utdannelse vil undersøke hvilke forhold som, verden over, fører til ulikhet og hvordan vi kan redusere den.

Integreat – The Norwegian centre for knowledge-driven machine learning

Samarbeidspartnere: Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, Norsk Regnesentral

Senterledere: Arnoldo Frigessi og Ingrid Glad

Mer kunnskapsdrevet maskinlæring: Maskinlæring er motoren i kunstig intelligens og en stadig viktigere del av vår digitale verden. Men dagens datadrevne maskinlæring er også lite transparent, lite robust, den kvantifiserer usikkerhet dårlig, kan være forutinntatt og er avhengig av enorme mengder kurerte data.  Det nye senteret vil sette Norge på kartet innenfor maskinlæring ved å bidra til en mer kunnskapsdrevet maskinlæring: Ved å kombinere kunnskap og metoder fra flere fagfelt, vil det nye senteret utvikle teorier, metoder, modeller og algoritmer som legger grunnlaget for en mer nøyaktig, bærekraftig, forståelig og pålitelig maskinlæring som gir grunnlag for bedre beslutninger.

Centre for Embryology and Healthy Development

Samarbeidspartnere: Høgskolen i Innlandet og Oslo Universitetssykehus

Senterledere: Arne Klungland og Arena Arranz

Helse i livets første faser: De biologiske prosessene som skjer i de aller tidligste stadiene av livet har store konsekvenser for utvikling og helse. Ofte ender det i spontanabort eller medfødte sykdommer. Ved hjelp av avansert teknologi vil senteret studere epigenetikkens rolle i eggcelleutvikling og tidlig fosterutvikling. Hovedmålet er å forstå mekanismene for reprogrammering av arvematerialet forut for og rett etter befruktningen og disses betydning for en sunn utvikling videre i livet, på tvers av arter.

Universitetet i Bergen

BCEPS+ – Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health

Samarbeidspartnere: University of Pennsylvania, University of Washington og Makerere University

Senterledere: Ole Frithjof Norheim og Guri Rørtveit

Rettferdig fordeling av helsetjenester: Helsetjenester er et knapphetsgode i alle land. Prioritering skjer ofte ved hjelp markedskrefter eller ad hoc mekanismer som favoriserer de ressurssterke. Men hvem bør egentlig prioriteres? Å avgjøre om en regel for prioritering er rettferdig krever en etisk vurdering. Hvordan vi vurderer effektene av helsetiltak inkluderer sjelden hvordan tiltakene påvirker andre faktorer, som inntekt eller sosial ulikhet. Det nye senteret vil utvikle nye metoder og et nytt etisk rammeverk for å gjøre beslutningstakere i stand til å fordele helsetjenester på en mer rettferdig og effektiv måte. 

Center for Digital Narrative

Samarbeidspartnere: University of Illinios at Chicago

Senterledere: Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg

Digitale fortellinger: I dag preges vi i stadig større grad av digitale fortellinger, enten det er konspirasjonsteorier på Facebook, dataspillverdener eller maskinlæringssystemer som lager fiksjoner. Likevel mangler vi god nok forståelse av hvordan digitale fortellinger fungerer, hva de brukes til og hvordan de former kulturen vår. Det nye senteret vil utforske de estetiske og samfunnsmessige effektene av nye former for digitale fortellinger, og skape dypere kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker en av de mest fundamentalt menneskelige aktivitetene: Hvordan vi forteller historiene som former våre liv og hvordan vi forstår verden.

Les også: