Publisert 5. mars 2013 kl. 14:31
– I norsk arbeidsliv har det vært en viss skepsis til mennesker med innvandrerbakgrunn, sier dekan ved MatNat-fakultetet ved Universitetet i Oslo.
– Vi må gjøre det lettere for doktorgradskandidater å få opphold, sier Fremskrittspartiets Tord Lien.
Halvparten av de utenlandske doktorgradsstudentene drar fra landet, samtidig som flere er bekymret over at kompetansen forsvinner. En ny undersøkelse tyder på at integreringsutfordringer, immigrasjonsregelverk og diskriminering bidrar til at flere drar.
– Trist
Ifølge en studie gjennomført av analysefirmaet Damvad, blant 195 tidligere og 551 nåværende utenlandske doktorgradsstipendiater i Norge, oppgir 14 prosent at diskriminering på bakgrunn av etnisitet og nasjonalitet er en av hovedårsakene til at de ikke vil søke videre jobb i Norge. 18 prosent oppgir immigrasjonsregelverket for opphold og arbeid som en av hovedårsakene. Språklige og kulturelle barrierer er imidlertid den årsaken som oppgis av flest respondenter. Hele 46 prosent mener språk og kultur er en årsak til ikke å bli i Norge.
Les mer om undersøkelsen her.
– Det er trist at det er sånn, sier dekan Morten Dæhlen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Som leder av en institusjon med høyt innslag av utenlandske studenter, syns han det er ille at noen opplever diskriminering som en årsak til å søke seg ut av landet etter endt utdanning.
Vil gi ph.d.-kandidater opphold
Dæhlen er fra før kjent med at hans studenter har hatt problemer med å få jobb.
– I norsk arbeidsliv har det vært en viss skepsis til mennesker med innvandrerbakgrunn. Vi har sett at når vi utdanner mastergradsstudenter med innvandrerbakgrunn, er det ikke like lett for dem å få jobb. Men det har blitt bedre de senere årene, sier han til Forskerforum.
Under et seminar hos Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i dag, ble det lagt frem nye tall for de utenlandske doktorgradskandidatene i Norge. I likhet med Damvad, konkluderer NIFU med at halvparten av doktorgradskandidatene fra utlandet blir i Norge. For stortingspolitiker Tord Lien fra Fremskrittspartiet, er ikke det store problemet at halvparten flytter, men om de flytter på grunn av dårlig regelverk.
– Dette viser at vi har en jobb å gjøre med det kulturelle og med å løse opp for hvor lett det er å få opphold, sier Lien.
Frp: Vil ha flere afrikanere
Under pandeldebatten som ble hold etter fremleggelsen av NIFUs doktorgradstall, sa Lien seg fornøyd med at to av tre europeiske doktorgradskandidater blir i Norge. Verre var tallene for afrikanske kandidater.
– Bare 22 prosent fra Afrika blir igjen. Hvis de forsvinner ut fordi de ikke lenger har oppholdstillatelse i Norge, er vi nødt til å gjøre noe, sa Lien og la til at han ønsker å innføre et halvt års oppholdstillatelse til alle som fullfører master- og doktorgrad i Norge – en ordning som har sitt motstykke i flere vestlige land.
– Fremskrittspartiet er vel ikke kjent for sin liberale innvandringspolitikk – hvorfor vil dere løse opp overfor dem som tar en akademisk grad?
– Det vi er skeptiske til er innvandrergrupper som skaper integreringsutfordringer. Jeg er rimelig sikker på at denne gruppen lett lar seg integrere. I tillegg er dette mennesker som sitter på verdifull kompetanse.
Norsk vs. engelsk
At så stor andel som 46 prosent av doktorgradskandidatene opplever språklige og kulturelle barrierer som årsak til ikke å søke jobb i Norge, syns Lien er rart – og en vanskelig utfordring all den tid engelsk i økende grad er arbeidsspråket i akademia. Også MatNat-dekan Morten Dæhlen sier det er en vanskelig utfordring å løse.
– Vi tilbyr godt med kurs og opplæring i norsk, men det er den daglige bruken som er viktig. Når vi i stor grad snakker engelsk på jobb, får de mindre trening enn de burde. Men jeg har ikke noe godt svar på hva man kan gjøre med det. Jeg tror vi er på vei over til engelsk som arbeidsspråk, ikke bare hos oss, men i arbeidslivet totalt.
