Publisert 22. september 2020 kl. 14:21
Høy midlertidighet og lav lønn er de viktigste grunnene til at folk med doktorgrad søker seg vekk fra forskning.
Men når de får jobb i andre sektorer, sier flertallet at de egentlig ikke hadde trengt en doktorgrad til å utføre arbeidsoppgavene sine.
Det viser en undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU, som ble lagt frem tirsdag.
I en digital paneldebatt under lanseringen sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet Marthe Johansen Horrigmo (H) at hun kjente seg igjen i funnene.
– Vi ser noen indikasjoner på at dagens utdanning ikke helt treffer de som retter seg inn mot bredden av arbeidslivet, sa hun.
Horringmo har selv en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Agder. Hun disputerte i 2012.
– Da jeg var stipendiat opplevde jeg at det å skulle ha en karriere utenfor akademia, var et personlig nederlag. Det var nesten utenkelig for meg å ikke skulle være i akademia, sa hun.
Etter doktorgraden har Horringmo blant annet jobbet i analyseselskapet Oxford Research og vært politisk rådgiver for Kristiansands ordfører.
NIFU-undersøkelsen viser at bare én av fem av doktorer som får seg jobb utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene, mener at arbeidsoppgavene deres krever doktorkompetanse.
På den annen side har ikke doktorgraden gitt doktorene de genereriske ferdighetene – for eksempel ledelse og samarbeid – som de mener kreves i stillingen deres. Dette gjelder også de som jobber ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner, men særlig de som har fått seg jobb utenfor denne sektoren.
– Det betyr at både vi og sektoren har en del å ta tak i. For dette er ferdigheter som er viktige utenfor akademia, men det er jo absolutt ferdigheter er viktige i akademia også, sa Horringmo.
Statssekretæren konstaterte at mange doktorer skal jobbe utenfor universitets- og høyskolesektoren.
– Men vi må også spørre oss om vi klarer å holde på og utvikle de gode forskningstalentene i universitets- og høyskolesektoren. For det er jo et problem hvis folk forsvinner av feil grunner, sa hun.
I panelet satt også rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. Han understreket at det ikke er et problem at mange doktorer forlater universitetene og høyskolene. Tvert imot trenger samfunnet at mange av de beste jobber andre steder i arbeidslivet.
Han mente også det var en fare for at man undervurderer kompetansen man opparbeider seg gjennom doktorgraden, og minnet om at denne kan brukes til andre ting enn å forske. For når folk sitter og skal ta beslutninger i politikken eller næringslivet, så får du bruk for forskningskompetanse.
– Når du skal forholde deg til kunnskapsbasert informasjon, som er avhengig av metoder, usikkerhet også videre, så trenger man den forskningskompetansen mer enn man kanskje reflekterer over, sa han.
Sofie Høgestøl, som er leder for Akademiet for yngre forskere, kommenterte lønnsnivået blant doktorer i universitets- og høyskolesektoren. Undersøkelsen viser nemlig at doktorene i UH-sektoren er de som får dårligst betalt. Fire til seks år etter disputasen tjener de 646 000 kroner i året, mens for eksempel doktorer i privat sektor tjener nesten 180 000 kroner mer.
– At man er så langt bak andre karriereveier med tilsvarende utdanning, er betenkelig, sa hun.
Hun etterlyste en bedre karrierépolitikk, og viste blant annet til en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere der 80 prosent av stipendiatene og postdoktorene sa at de ikke hadde fått karriereveiledning.
– Jeg er litt usikker på om vi er flinke nok til å utvikle de talentene som har tenkt å bli i forskning, sa hun.
Les også:
