Publisert 16. mai 2013 kl. 10:07
– Vi har tydelige indikasjoner på at man ikke er i mål med kvalitetsreformen på en del felt, sier Petter Aaslestad.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har varslet at kvalitetsreformen skal gjennomgås i en stortingsmelding om høyere utdanning. Reformen som ble igangsatt for ti år siden, innebar en kraftig omlegging av utdanningssystemet ved universitetene og høyskolene. At høyere utdanning nå skal evalueres, mener leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad er en god idé.
– Jeg er glad for at det kommer en stortingsmelding om høyere utdanning. Det er betimelig ti år etter kvalitetsreformen, men også fordi vi har tydelige indikasjoner på at man ikke er i mål med kvalitetsreformen på en del felt. Selv om det har skjedd utrolig mye på disse ti årene – hele utdanningslandskapet har endret seg – kan det være godt med både en evaluering og en kurskorrigering, sier Aaslestad.
Krever tydelig handlingsplan
Han advarer imidlertid mot at den varslede stortingsmeldingen skal bli en langtekkelig utredningsrunde fremfor en gjennomgang med klare tiltak.
– Vi sitter allerede på en del kunnskap om hvordan kvalitetsreformen har fungert. Det er veldig viktig at dette ikke bare blir en ny utredning, men at vi bruker den kunnskapen vi har til å komme frem til en tydelig handlingsplan. Denne stortingsmeldingen må bli tiltaksrettet, sier han.
Mangler oppfølging
Da kvalitetsreformen ble gjennomført gikk man vekk fra tidligere gradsstrukturer og innførte bachelor- og masterprogrammer. Studentene skulle få tettere oppfølging gjennom obligatoriske innleveringer og klasseromsundervisning. Likevel er ikke kvaliteten på utdanningene hevet nok, mener Aaslestad.
– Det er for eksempel ganske godt belagt at studentene ikke har fått den oppfølgingen som var intensjonen. Det er også tydelig at en del av bachelorprogrammene ikke har hatt den indre sammenhengen som de var tiltenkt. Det ble opprettet mange nye bachelorprogram som viser seg å bestå mer av enkeltemner enn sammenhengende program. Det å få til en tydelig progresjon i et bachelorprogram har vist seg å være krevende.
Tyder på kvalitetssvikt
Han mener en av hovedutfordringene for å styrke utdanningskvaliteten er å bedre oppfølgingen av studentene. Han mener også at det høye frafallet fra studiene, som har vært mye omtalt etter fremleggingen av Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanning, kan tyde på problemer med kvaliteten.
– Tettere oppfølging av studentene var en hovedintensjon og den er ikke realisert. Treg gjennomføringsgrad og stort frafall kan være indikasjoner på kvalitetssvikt. Studentene må ha lån og stipendmuligheter som gjør at de kan studere på heltid. Halvorsen har også varslet en gjennomgang av finansieringssystemet, som kan ha betydning for studiekvaliteten. Om resultatkomponenten i finansieringsmodellen blir for stor, vil det kunne være en faktor som kan virke kvalitetshemmende.
