Publisert 24. oktober 2022 kl. 21:54
Hvert år vurderer Kulturrådet norske museer på kriterier som samlingsforvaltning og bevaring, forskning og formidling. Nå er rapporten for 2021 klar.
Flere museer har problemer med forvaltning av samlingene, ifølge rapporten. Det dreier seg for eksempel om dokumentasjon, oppbevaringsforhold eller ivaretagelse av kulturhistoriske bygninger.
Blant annet mangler Norsk folkemuseum i Oslo en plan for restaurering, vedlikehold og utvikling av de kulturhistoriske bygningene sine. Det gjør at Kulturrådet vurderer museets arbeid med bevaring som mindre tilfredsstillende.
I Bergen har også KODE kunstmuseer og komponisthjem betydelige utfordringer med oppbevaringsforholdene for store deler av samlingene sine. Kulturrådet bedømmer bevaringsarbeidet som «ikke tilfredsstillende». De har imidlertid tro på at situasjonen vil bedre seg når museet snart tar i bruk nye magasiner.
Det samme gjelder Drammen museum for kunst- og kulturhistorie i Viken. Museet ligger godt under landsgjennomsnittet for andelen samlinger som er dokumentert, og oppbevaringsforholdene for de fleste typer objekter er ikke gode nok, konkluderer Kulturrådet. Det samme var tilfellet i 2020. Kulturrådet anbefaler derfor strakstiltak.
Flere museer i Vestfold og Telemark får også kritikk for samlingsbevaringen. For eksempel får Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan kritikk for at «over halvparten av gjenstandssamlingene oppbevares under forhold som Kulturrådet vurderer som dårlige eller ikke tilfredsstillende». Norges nasjonale museum for fotografi, Preus museum i Horten, har tidligere vært åpne om at de har dårlig kapasitet i magasinene sine. I 2021 tok de i mot 2100 nye gjenstander, og Kulturrådet tviler på om «tilveksten er sunn i forhold til magasinsituasjonen».
Bymuseet i Bergen har siden 2019 derimot bedret mange av bygningene sine. Museet har dermed gått fra å være et av museene i landet med størst bygningsutfordringer, til å ligge bedre an enn mange andre, konkluderer Kulturrådet. Museet har imidlertid fortsatt utfordringer med oppbevaringsforholdene, skriver de i rapporten.
Lillehammer museum, som i 2021 hadde en tilvekst på 9000 gjenstander, er også blant museene som får skryt for samlingsforvaltningen. Museet har gode oppbevaringsforhold og ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder dokumentasjon av samlingen.
I museumsmeldingen, som ble lagt frem våren 2021, ble forskning og faglig styrking av museene utenfor universitetssektoren fremhevet som satsingsområde. Når Kulturrådet vurderer museene ser de også etter hvor gode de er på forskning, det vil si hvor mange fagfellevurderte forskningsartikler de publiserer, samt ulike prosjekt- og nettverksarbeid.
Mange museer får skryt for forskningsarbeidet, men det er også noen museer som har litt å gå på.
Selv om Norsk Folkemuseum sliter med bevaringsarbeidet, er de et av få museer som får toppscore for forskningen. Museet har mange ansatte med forskerkompetanse, deltar i flere forskningsprosjekter, og publiserer forskningsartikler hyppig.
KODE kunstmuseer og komponisthjem i Bergen sitt forskningsarbeid vurderes derimot som mindre tilfredsstillende. Grunnen er at museet ikke har publisert noen fagfellevurderte artikler i 2021.
Kunstmuseet Astrup Fearnley på Tjuvholmen i Oslo får også slakt for forskningsarbeidet. Det ser «ikke ut til at museet prioriterer det» skriver Kulturrådet. Rådet kommenterer at museet mangler en forskningsplan, og at de kun omtaler forskning i sammenheng med formidlingsaktivitet.
Les også:
