Publisert 7. mai 2018 kl. 15:36
Ifølge den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent svarer 25 prosent av studentene i Norge at de har en funksjonsnedsettelse. Det som forekommer oftest er psykiske problemer, lærevansker og kroniske sykdommer.
Sammenlignet med andre europeiske land, er prosentandelen langt høyere i de nordiske landene. Undersøkelsen, som er publisert på SSBs nettsider, viser at andelen av studenter med funksjonsnedsettelse ligger på 28 prosent i Finland og 27 prosent i Sverige.
Til sammenligning ligger tallet på 14 prosent i Italia og 10 prosent i Frankrike.
Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Mats Johansen Beldo er ikke overrasket over den høye andelen i både Norden og Norge.
NSO-leder Mats Johansen Beldo. Foto: NSO/Skjalg Bøhmer Vold.
– Det er viktig for oss at høyere utdanning er tilgjengelig for alle. Derfor må det legges til rette for at også studenter med funksjonshemning kan studere og delta i studietiden både faglig og sosialt.
Han mener høyere studiestøtte kan være en av flere løsninger på problemet, slik at studentene får konsentrert seg om studiene.
– Studiestøtten i dag er for lav for alle studenter, men for de som ikke har samme mulighet til å jobbe ved siden av er det ekstra utfordrende. Vi mener at studenter med funksjonshemning skal få studiestøtte på 2,5 G utbetalt over 12 måneder, noe som tilsvarer rundt 233.000 kroner.
I dag ligger studiestøtten målt opp mot grunnbeløpet i folketrygden på 1,17G, noe som tilsvarer i overkant av 200.000 kroner.
Forskjellen i andelen studenter som har en funksjonsnedsettelse, kan ifølge undersøkelsen ha flere årsaker, og det er ikke nødvendigvis knyttet til hvordan institusjoner tilrettelegger for studenter med slike problemer.
For det første er det forskjeller på hvilke studenter som er med i undersøkelsen i ulike land. Tyskland og Italia tar for eksempel ikke med internasjonale studenter, og Danmark tar kun med heltidsstudenter. I tillegg er det betydelige variasjoner i egenskapene til studentene i de ulike landene, blant annet er norske studenter blant de eldste i Europa og at studenter i Frankrike er mye yngre enn studenter i de nordiske landene.
Det er kroniske sykdommer som nevnes oftest i landene som er med i Europa-undersøkelsen. Dette er også tilfellet i Norge, hvor åtte prosent av studentene har kroniske sykdommer, syv prosent har psykiske problemer og fem prosent har lærevansker. Problemer med hørsel eller syn, samt fysiske problemer og andre langvarige helseproblemer/funksjonsnedsettelser, er mindre vanlige.
Høyere utdanning i Europa skal være inkluderende, og studenter med funksjonsnedsettelse har mulighet til å søke om støtte for å takle begrensningene hos studieinstitusjonen. Hvorvidt funksjonsnedsettelser oppleves som en begrensning i studiene, og hvordan studentene evaluerer støtten de får for å takle begrensningene, varierer imidlertid mellom landene.
I Norge svarer hver femte student med funksjonsnedsettelse at dette er begrensende eller svært begrensende i studiene. Sammenlignet med andre land opplever for eksempel svenske og italienske studenter med funksjonsnedsettelse at begrensingen er noe mindre.
Beldo mener det må tilrettelegges bedre for de studentene som sliter.
– Det er viktig at det ikke blir en ekstrabelastning å be om tilrettelegging. Her må institusjonene ha gode systemer for å følge opp alle sine studenter, uavhengig av hvilke behov hver enkelt har, sier han.
I løpet av høsten blir landets største helse og trivselsundersøkelse presentert. Den såkalte Shot-undersøkelsen skal kartlegge studentenes helse og trivsel og som gjennomføres av studentsamskipnadene sammen med Folkehelseinstituttet. Svarfristen var 20. mars og resultatet blir lagt fram i starten av september.
