– Jeg ønsker meg mer politisk krangling i og om sektoren
LUKK

Romjulsenquete:

– Jeg ønsker meg mer politisk krangling i og om sektoren

Av Lina Christensen

Publisert 20. desember 2019 kl. 14:03

– Den videre utviklingen innenfor Nord universitet blir viktig rettesnor for forhold mellom universiteter, deres styrer og departementet, sier Aksel Tjora.

Hva har skjedd i løpet av året som har gått, hvilke saker blir sentrale i 2020, hva preger det siste tiåret og hva burde ligge under juletreet? Vi har spurt et knippe sentrale personer innen forskning og høyere utdanning.

I dag har vi spurt professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Aksel Tjora. Han trekker fram nedleggelsen av studiestedet Nesna som en viktig hendelse i året som har gått. Nedleggelsen er ikke bare viktig for lokalsamfunnene på Helgeland, men det er også viktig fordi det synliggjør strukturreformens sanne ansikt, sier Tjora.

– Hva er det viktigste som har skjedd i 2019?
– Det har jo skjedd mye innenfor sektoren det siste året som bare er en del av en lengre utvikling mot mer byråkrati og markedsstyring. Men innenfor 2019 så mener jeg at beslutningene og aksjonene i forbindelse med nedlegging av studiestedet Nesna har vært viktige. Saken er selvsagt essensiell for flere lokalsamfunn på Helgeland, men viktig også utover dette fordi den synliggjør strukturreformens sanne ansikt – sentralisering og hjernedød størst-er-best-strategi – og fordi den demonstrerer politisk feighet på sentralt hold. En slik vilkårlig styring av sektoren bør få flere til å våkne.

En slik vilkårlig styring av sektoren bør få flere til å våkne.

– Hvilke saker blir sentrale i 2020?
– Den videre utviklingen innenfor Nord universitet blir viktig rettesnor for forhold mellom universiteter, deres styrer og departementet. Dette blir det interessant å følge med på og krangle om. Jeg mener også at institusjonene må gjennomgå sine anskaffelser og bruk av eksterne tjenester, både relatert til fornuft, relevans og av hensyn til klima. Og jeg vil kjempe for at 2020 blir året for dette. Om man skal greie å forankre fundamental universitetskamp mot valgkampen i 2021 så må dette skje i 2020, og det blir spennende å se om flere politiske partier bryr seg nok om sektorens samfunnsrolle til å bremse kvelningen under NPM. Mer lokalt har NTNU nettopp skiftet rektor og for oss blir rektor-oppstarten i 2020 viktig. Mange av oss ser fram til en rektor med øyne og ører innad og kanskje en mulighet for å berge det som er igjen av transparens og demokrati.

– Hva er de største endringene som har skjedd siden 2010?
– Det har vært jevn utvikling i sektoren de siste 10 årene, det meste påbegynt tidligere, men kort sagt dreier det seg om økt strategisk toppstyring av institusjonene, sterkere vekt på overfladisk «eksellens» særlig innen forskning, i stedet for samfunnsrelevans, ignorering av ansvaret for utvikling av norsk fagspråk og allmennformidling, og en økende bruk av indikatormåling, inn i det absurde. Tellekanter som finansieringsgrunnlag ble innført i 2006, men det er først de siste 10 årene at vi ser hvordan systemet marinerer et konglomerat av forskningsmotivasjoner. Nå skal selv den mest poengløse tekst skrives og publiseres om den kan gi smak av publikasjonspoeng.

Nå skal selv den mest poengløse tekst skrives og publiseres om den kan gi smak av publikasjonspoeng.

– Hva skulle du ønske du fikk under treet i år?
– Jeg ønsker meg mer politisk krangling i og om sektoren, større interesse for faktisk praksis innenfor forskning og utdanning, vektlegging av formidling, og enda mer engasjerte studenter. I et større bilde – utover sektoren – ønsker jeg meg en mer framtidsrettet politikk som ikke kun styrer etter håpløse økonomiske modeller og hensyn, for jeg har fire barn og håper at de skal kunne leve et like godt liv som meg selv.

  • Les også: