Kristin Dæhlis ferietips: Reis så langt nord som mulig
LUKK

Sommerintervjuet:

Kristin Dæhlis ferietips: Reis så langt nord som mulig

Av Jørgen Svarstad

Publisert 3. juli 2020 kl. 14:09

Midnattssola og sommerlyset i Nord-Norge gir ro i sjela og nesten overnaturlige opplevelser, sier Forskerforbundets nestleder Kristin Dæhli.

I en serie med sommerintervjuer hører vi med sentrale personer i kunnskapssektoren om hvordan sommeren best tilbringes og hva de har lært av koronakrisen. 

Fakta
Hvem: Kristin Dæhli
Tittel: Nestleder i Forskerforbundet

Nestleder i Forskerforbundet Kristin Dæhli bruker sommeren på å gjøre ting hun ikke rekker i hverdagen.

 – Er sommeren til for å ta igjen det tapte eller hente seg inn?

– Sommeren for meg er å gjøre og oppleve det mitt «andre jeg» er nysgjerrig på og som jeg ikke rekker mye av i hverdagen. For eksempel besøke utstillinger, være mer sammen med familie og venner, lese gode romaner og å være utomhus på fjell og ved fjord. Dette gir meg overskudd og energi til mitt mer hverdagslige yrkesliv.

– Det blir neppe Alicante i år. Hvilken destinasjon i Norge vil du anbefale til andre?

– Åh, her er det mye å velge mellom! Men, må jeg velge så synes jeg en reise i Nord-Norge fra Helgelandskysten og så langt nord som mulig, byr på det meste. Landsdelen gir rause naturopplevelser og gode møter med folk. Midnattssola og sommerlyset gir ro i sjela og nesten overnaturlige opplevelser,  naturen er vill, vakker og variert å bevege seg i. Dessuten møter du garantert kreative folk med glimt i øyet, som om er vant til en storm eller ti og som har et jordnært og praktisk forhold til tilværelsen.

– Hva er det viktigste du har lært av tiden med korona?

– At jeg trives og yter best i nær samhandling med kollegene mine og at en kontorplass hjemme aldri kan erstatte fysiske møter mellom mennesker. Dessuten har jeg lært mer om jobben til mannen min og at digitale plattformer fortsatt har sine barnesykdommer.

– Hva tror du blir den største endringen vi vil merke til høsten på grunn av korona?

– Jeg tror det blir en nedgang i jobbrelatert reisevirksomhet og at det blir mindre selvfølgelig å samle til store konferanser, seminarer og lignende. Forhåpentlig møter vi hverandre igjen med mindre selvfølgelighet og større respekt og toleranse.

– Hva mener du har vært det viktigste gjennomslaget for Forskerforbundet i så langt i år? 

– I alle ledd i organisasjonen jobber vi jevnt og trutt med saker som angår medlemmenes arbeidsvilkår, i smått og i stort. Selv om vi ikke «vinner» alle saker fullt ut, bidrar vi til å gi retning på beslutninger som på kort og lengre sikt betyr noe for medlemmenes arbeidsforhold.

En stor politisk seier fikk vi i mai  da regjeringen bestemte at universitetene fortsatt skal forvalte sine egne bygg. Dette er en sak vi har jobbet mye med og som er viktig blant annet for at ansatte skal kunne påvirke utforming og disponering av sine fysiske arbeidsplasser.

 Har du en bok, TV-serie eller film å anbefale til sommerferien?

– For et par år siden leste jeg Alma mater, skrevet av Gunnar Furseth Klinge. Boka er en kriminalroman, som på en gjenkjennelig og underholdende  måte beskriver akademisk korrupsjon, motivert av effektivitets-/kontrollpolitikk og new public management-ideologi. Klinge har selv jobbet i administrative stillinger ved Universitetet i Oslo og ved Høgskolen i Innlandet, og har derfor førstehånds kjennskap til det han har laget en god roman av.

– Hvilket forskningsspørsmål skulle du ønske at noen fant svar på?

– Alt innenfor medisin og helse er selvfølgelig. Mer spesifikt mener jeg det bør forskes mer på grønne, bærekraftige energiløsninger. Mange av energikildene vi kjenner i dag fungerer i seg selv greit, men skaper interessekonflikter og er miljøskadelige. For å lykkes må denne forskningen skje i tett samarbeid mellom teknologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse.

– Hvis du var forsknings- og høyere utdanningsminister, hva er det første du ville tatt tak i?

– Politikere viser ofte sin «handlekraft» ved å innføre styringsmekanismer og reguleringer som tilsynelatende og på papiret kan se tilforlatelige ut. Ofte skaper det imidlertid mer avsporing og støy enn resultater. At det bedrives solid forskning og utdanning er en vesentlig forutsetning for samfunnsutviklingen, og statsråder har ansvar for å legge til rette for dette. Jeg ville derfor lagt vekt på å lytte til og drøfte hva forskning og utdanning trenger for å få bedre armslag og motivasjon, og så jobbe målrettet for å styrke forskning og utdanning.

Les flere sommerintervjuer her: