Av Julia Loge
Publisert 22. april 2018 kl. 22:53
– De har faktisk ringt meg flere ganger!
Ingeniørstudent Finn Gjerdåker kjenner umiddelbart igjen navnet Rekruttering AS. Rundt én gang i året de siste årene har selskapet ringt ham. Gjerdåker sier at han sjekket ut selskapet, men at han ikke har snakket med dem. For ham var det støy, som telefonsalg.
Gjerdåker går andre året på ingeniørprogrammet energi- og miljø i bygg på Oslomet, og sitter og jobber sammen med en gruppe medstudenter.
– På en skala fra en til ti, så er jeg fire skeptisk, sier Truls Aasberg og legger til at én betyr lite skeptisk.
Nå har selskapet på nytt henvendt seg til Oslomet, fordi de ikke var fornøyde med listene de opprinnelig fikk fra HiOA og for å få lister over ferdige ingeniører de siste årene.
Medstudent Kristoffer Hagset undersøker umiddelbart nettsidene og den offentlige informasjonen om enmannsbedriften i Drøbak. Selskapet skriver at de sitter på en eksklusiv database på 100.000 ingeniører og jurister fra «Kunnskapsdepartementets anbefalte kompetanselister».
Denne oversikten over uteksaminerte studenter har de hentet inn gjennom innsynsforespørsler til alle landets universiteter og høyskoler. Slik fikk selskapet også navnet til Gjerdåker, tror han, for han begynte på en grad på HiOA for flere år siden.
– Det er jo offentlig tilgjengelig informasjon, sier Petter Løvlien, og legger til at han er ikke så redd for at Oslomet gir ut listene, for det er ikke informasjon som kan misbrukes.
– Men det er irriterende hvis 50 selskaper skulle drive sånn, skyter Aasberg inn. Han skulle gjerne fått velge selv om universitetet kan dele denne informasjonen, og foreslår en valgmulighet i Studentweb.
– Det er jo for så vidt en lur businessmodell, mener Aasberg.
Han som står bak selskapet, Kjell Klynderud, forteller at han tenkte det samme, da han i 2011 ba om å få liste over alle studentene som hadde gått ut fra NTNU over mange år. NTNU prøvde å nekte å levere ut listene ved å vise til personvern. Kunnskapsdepartementet fant ut at dette ikke var sensitiv informasjon, og påla NTNU å levere ut lister.
Med brevet fra Kunnskapsdepartementet henvendte Klynderud seg til ytterligere 31 universiteter og høyskoler og ba om lister så langt tilbake i tid som disse listene var digitalisert.
For Universitet i Oslo sin del hadde det betydd rundt 57.000 studenter tilbake til midten av nittitallet. UiO nektet, og begrunnet dette med at det ville kreve flere årsverk å sile ut de få tilfellene der en adresse faktisk er sensitiv informasjon, for eksempel studenter med hemmelig adresse eller som oppholdt seg i en institusjon mens de studerte. Denne gangen ga Kunnskapsdepartementet medhold, UiO skulle slippe merarbeidet med å sile listene. Men mange hadde føyet seg etter kravet og sendt lister til Rekruttering AS.
Jørund Bergrem sier at Oslomet ikke kommer til å gi ut studentenes adresser denne gangen heller. Foto: Oslomet
Nå har firmaet Rekruttering AS igjen bedt Oslomet om å utlevere informasjon om tidligere studenter, spesielt dem på bygg- og annleggsfag. I en epost til ber de om å få et excel-ark med «Studenters navn Fødselsdato Eksamensår Faglinje Adresse Telefonnummer Mailadresse».
Jørund Støre Bergrem er leder for studieadministrasjonen på fakultetet som utdanner ingeniørene, og dermed er det han som fikk forespørselen.
– Ryggmargsrefleksen min er at jeg er veldig skeptisk til den type henvendelser, sier han til Forskerforum.
Han viser til både personvern og at dette ikke er en kjerneoppgave for universitetet. Siden Bergrem var skeptisk, spurte han Oslomets advokat, som fortalte at de ikke kan holde kandidatlistene i seg selv hemmelig, men at de ikke er forpliktet til å gi ut adresser.
– Hva med epost og telefonnummer?
– Det er ikke noe han får av oss. Navn og studie er dét juristen sier vi må levere ut. Hvem som er våre kandidater er ikke hemmelig, svarer Bergrem.
Rekruttering AS har lagt ved det dokumentet de opprinnelig mottok fra daværende HiOA. Det er et scannet dokument, som dermed ikke er søkbart eller mulig å kopiere tekst fra. Med 20 studenter per side og 156 sider, inneholder det navn, postnummer, fag og årstall for over 3100 studenter fra 15 ulike teknologifag.
– Dette er ikke en av våre kjerneoppgaver, men vi skal være behjelpelig, men da må det bli i den mest mulig hensiktsmessige formatet for oss, sier Bergrem.
Kjell Klynderud forteller at han har fått lister i excel-format fra alle de andre utdanningsinstitusjonene, med unntak av HiOA som leverte i word og UiO som nektet å gi ut lister. Datatilsynet skrev i en rapport om selskapet at de fleste listene hadde adresser og noen av dem hadde også telefonnumre, og ifølge Klynderud ga NTNU også ut fødselsdatoer.
– Jeg kan ikke se hva som er sensibelt med den informasjonen i det hele tatt jeg. I skattelistene er det mye mer sensitiv informasjon, sier Klynderud til Forskerforum.
– Hvordan reagerer folk når du ringer dem?
– Veldig positivt! Det er to personer som har vært negative, for en fem-seks år siden, og de hadde misforstått.
Klynderud anslår at hvert år 10 til 15 personer har fått nye jobber gjennom hans bedrift, og at han har vært i kontakt med rundt 4000 av de opp mot 150.000 navnene han har lagret.
– Jeg kan si deg det, med hånden på hjertet, at jeg har aldri fått noen klager, ut over et par tilfeller som har sagt at jeg har ringt dem før.
I dag er Klynderud 75 år gammel, og han ser ikke for seg at han kommer til å kontakte andre enn Oslomet om å få nyere lister enn dem han fikk i 2012.
– Jeg er mer glad for listene over dem som har vært ute i arbeidslivet i fem til ti år og fått erfaring, sier han.
– Hva skjer med disse listene når du en dag slutter å jobbe?
– Det har jeg jo planlagt, at hvis jeg skal slutte så vil de bli overtatt av folk som jeg jobber med i dag og som har akkurat samme filosofi som meg. Jeg legger dem ikke ut for salg på det åpne marked. Jeg jobber jo sammen med noen i dag som sier «Du Kjell, nå trenger jeg noen i Østfold, har du muligheten?» Og så sender jeg til dem, og så gjør de den jobben som jeg ellers ville gjort, og så deler vi provisjonen.
– Så du deler de listene videre med andre tilsvarende selskaper?
– Ja.
