Slik vil de hjelpe unge forskere som har blitt forsinket av pandemien

Slik vil de hjelpe unge forskere som har blitt forsinket av pandemien

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 10. juni 2021

Akademiet for yngre forskere vil ha to måneders forlengelse for alle midlertidige ansatte, kompensasjon for forskere med barn og at internasjonal erfaring droppes som kvalifikasjonskrav

– Vi er nødt til å se på forskningsaktivitet opp mot det å ha ansvar for barn under pandemien, sier leder i Akademiet for yngre forskere (AYF), Ingrid Lossius Falkum.

I dag legger AYF fram en rapport om hvordan pandemien har påvirket arbeidssituasjonen til forskere under 45 år. Hovedfunnet er at yngre forskere har brukt mer tid på undervisning og fått mindre tid til forskning.

Annonse

– Men det aller viktigste funnet er at de som har hatt ansvar for barn oppgir at de har fått mye mindre tid til å forske. Det er uavhengig av kjønn, sier Falkum.

AYF er bekymret for de langsiktige konsekvensene dette kan få for yngre forskere i midlertidige stillinger. «For å bøte på skaden som har skjedd, og for å kunne tilrettelegge best mulig» foreslår de derfor tre tiltak:

  • At pandemien tas hensyn til ved vurdering av søknader om prosjekter og akademiske stillinger, for eksempel i form av et «koronafratrekk»
  • To måneder forlengelse til alle midlertidige ansatte, inkludert kandidater i rene forskerstillinger
  • Fjerne internasjonalisering som krav ved ansettelse og prosjektsøknader

Ber Forskningsrådet vurdere et «koronafratrekk» på søknader

Arbeidsgivere og aktører som innvilger forskningssøknader må ta høyde for pandemien når de vurderer omfanget av kandidaters forskningsaktivitet, mener organisasjonen. De viser til Det europeiske forskningsrådet (ERC), som trekker fra 1,5 år med forskningsaktivitet per barn når man søker om midler.

– Du kan søke om et «starting grant» med et vindu på to til sju år etter avlagt doktorgrad. Hvis du er kvinne og har barn kan du legge på 1,5 år per barn. Det kan dermed gå lenger tid fra avlagt doktorgrad til du søker. Det er en god ordning, sier Falkum.

Fakta
Hovedfunn i AYFs koronaundersøkelse:

Digital undervisning har ført til økt tidsbruk for mange yngre forskere med undervisningsoppgaver.

Kvinner, uavhengig av alder
og omsorgsoppgaver, brukte mer tid enn menn på planlegging av undervisning.

De yngre forskerne uttrykte bekymring for hvordan dette
har gitt mindre tid til forskning.

Flertallet av de yngre forskerne med ansvar for barn, uavhengig av kjønn, var helt uenig i at de hadde fått mer tid til å konsentrere seg om forskning.

Respondenter er forskere under 45 år, alt fra stipendiater til professorer. Undersøkelsen tar for seg perioden fra første nedstenging til sommeren 2020.

AYF oppfordrer Forskningsrådet til å legge til et lignende fratrekk for søknader til «Forskerprosjekt for unge talenter» i utlysningene de kommende årene. Dette er en type prosjekt som gir støtte til forskere under 40 år.

– Vi foreslår at de legger til et koronafratrekk på aldersgrensen. Det vil være mange som får problemer med å kvalifisere seg når de ikke har hatt tid til å opprettholde forskningen på vanlig måte, sier Falkum.

Men det er ikke bare ved prosjektsøknader redusert forskningsaktivitet er et problem. Publiseringer og innvilgende forskningssøknader er også viktig ved ansettelser. Falkum viser til hvordan de gjør det ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, der hun selv jobber.

– Når de utlyser førsteamanuensisstillinger, så ser de på produksjonen de siste fem årene, slik at unge forskere ikke alltid skal bli utkonkurrert av eldre med mer erfaring. Men når det har vært en pandemi i løpet av de siste fem årene, og man har barn, så blir det vanskelig, sier Falkum.

– De som ansetter, må ta hensyn til dette. Det bør også innføres eksplisitte rutiner for dette i ansettelsesprosesser, fortsetter hun.

Vil fjerne utenlandsopphold som kvalifikasjonskrav

Mange forskere har det siste året blitt forhindret fra å dra på feltarbeid og utenlandsopphold. Derfor ber AYF arbeidsgivere og aktører som Forskningsrådet om å fjerne utenlandsopphold som kvalifikasjonskrav.

– Et internasjonalt nettverk er viktig i vurderingen av søknader om prosjektfinansiering og i søknader til stillinger. Vi kan ikke ha det som kvalifikasjonskrav når man ikke har fått mulighet til å opparbeide seg det, sier hun.

I stedet må man anerkjenne at det finnes andre former for internasjonal erfaring enn utenlandsopphold, mener Falkum.

– Det kan være samarbeid om artikler eller deltagelse på konferanser via Zoom.

– Vi mener at det bør gis et minimumstillegg til alle

I undersøkelsen utrykker flere respondenter bekymringer for framtiden. «Ting som skulle hjulpet meg til å få en karriere ut av doktorgraden, som utenlandsopphold og større konferanser har blitt avlyst. Jeg er redd jeg vil havne bak andre i køen for senere stillinger» skriver en stipendiat som har svart på undersøkelsen.

– Jeg tenker at flere står i fare for å velge en annen karrierevei, at de mister motivasjonen eller får utfordringer med mental helse. Norske forskningsmiljøer kan miste talenter, sier Falkum og fortsetter:

– Internasjonalt snakkes det om en tapt generasjon med forskere. Jeg tror og håper at vi ikke er der i Norge. Men jeg er bekymret for konsekvensene, sier Falkum.

Her kommer Falkum inn på rapportens tredje tiltak: To måneders forlengelse for alle kandidater i midlertidige stillinger.

– Jeg håper at institusjonene klarer å gi ansatte i midlertidige stillinger, som har blitt forsinket, den forlengelsen de trenger.

AYF savner spesielt oppmerksomhet rundt ansattkategorien «forskere», og mener at disse også har behov for kontraktsforlengelse. Falkum kritiserer utdanningsinstitusjonene for uklare kriterier og ulik praksis med innvilgelse av forlengelse.

– Vi mener at det bør gis et minimumstillegg til alle og at man kan søke om individuell forlengelse utover det. Det vil være en kostbar løsning, men en mer rettferdig løsning.

UiB: Usikker på om det bør innføres generelle regler

Så hva sier arbeidsgiverne og de som forvalter forskningsmidlene?

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen er enig i intensjonen bak forslagene til AYF, men er ikke sikker på om de bør innføres som generelle regler. Hun forteller at UiB allerede har innført flatt én måneds forlengelse for alle stipendiater.

– Og vi er i dialog og prøver å få til en ordning for ytterlig forlengelse, sier hun.

Om kravet om å fravike internasjonal erfaring, sier hun:

– Jeg vet ikke om det å implementere det som en regel nødvendigvis er veien å gå. At det har vært en stor pause i mulighetene til å få internasjonal erfaring, tror jeg man tar høyde for uansett. Jeg vil oppfordre dem som søker til å understreke det veldig tydelig i søknaden og dialogen, sier hun.

Hagen er heller ikke sikker på om fratrekk per barn er veien å gå.

– Jeg er selvfølgelig med på å at å ha omsorgsforpliktelser overfor små barn under koronasituasjonen har vært krevende. Tanken bak er klok, men å lage en flat og veldig spesifisert, forhåndsdefinert innretning på det er jeg ikke overbevist om, sier hun.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen. Foto: privat

Forskningsrådet: Har dialog med Kunnskapsdepartementet

Forskningsrådet sier de er klar over at pandemien har forsinket mange unge forskere og at avlyste utenlandsopphold har påvirket læringsutbyttet. De kommenterer ikke AYFs tiltak direkte, men i en e-post opplyser de om hvordan de selv har tenkt til å imøtegå problemstillingen framover:

 «Sammen med Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena har vi en gruppe som jobber med konsekvenser av pandemien. Gruppen har en dialog med Kunnskapsdepartementet for å se på hva vi kan gjøre, men dette arbeidet vil trolig ha et langsiktig fokus fordi vi ser at situasjonen også har en langsiktig effekt på FoU-systemet» skriver Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering og forskningssystemet i Forskningsrådet.

Naturlig at internasjonal erfaring ikke kan være et krav nå

Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, sier hun deler målene til AYF. Hun er likevel litt tilbakeholden med å kommentere innholdet i de konkrete forslagene.

– Det er helt naturlig at internasjonal erfaring ikke kan være et kvalifikasjonskrav nå, ved utgangen av en pandemi, all den tid et slikt opphold ikke kan ha vært gjennomført i denne perioden, sier Lind.

– Når det gjelder de andre tiltakene, er det ting vi må se litt nærmere på og komme tilbake til når vi har fått lest rapporten grundigere. Men vi deler målet deres og deler de yngre forskernes bekymring for fremtidig karriere, fortsetter hun.

  • Les også: