– Svært bekymringsverdig at det ikke satses mer på forskning

– Svært bekymringsverdig at det ikke satses mer på forskning

Av Jørgen Svarstad

Publisert 7. oktober 2020

Regjeringen lar en historisk mulighet til et tiltrengt forskningsløft gå fra seg, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Regjeringen setter av 40,9 milliarder kroner til forskning og utvikling i statsbudsjettet for 2021-budsjettet.

Satsingen betyr at regjeringen legger opp til å bruke en sum tilsvarende 1,1 prosent av BNP på forskning og utvikling. Men rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen er ikke fornøyd,

– Det er positivt at regjeringen øker sin satsing på forskning, men denne økningen endrer ikke det faktum at Norge bruker langt mindre på forskning ved universiteter og høgskoler enn Sverige og Danmark, sier Olsen, som også er leder av Universitets- og høyskolerådet, i en pressemelding.

Han viser da til at våre naboland bruker en større andel av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) på forskning.

Realveksten i forskningsbudsjettet blir på 2,5 prosent.

Olsen sier at Norge, som ett av svært få land i verden, har økonomiske muskler til å investere i forskning for en bærekraftig, grønn og digital omstilling.

– Da er det et paradoks at Norge er det land i Norden som, på tross av budsjettøkninger, fortsatt bruker klart minst av sitt BNP på forskning, innovasjon og utvikling.

Han mener regjeringen lar en historisk mulighet til et tiltrengt forskningsløft gå fra seg.

Mye til næringslivet

En stor del av realveksten i forskningsbudsjettet skyldes satsingen «Grønn plattform», som regjeringen lanserte i mai. Gjennom denne forskningsplattformen vil regjeringen tilrettelegge for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. 1 millliard skal bevilges gjennom  tre år. Grønne prosjekter kan søke om støtte.

– Det er forståelig at regjeringen ønsker å investere i forskning og utvikling i norsk næringsliv, men omstillingen uteblir uten samspill med, og solid investering i universiteter og høgskoler. Universiteter og høgskoler legger et avgjørende grunnlag for banebrytende og forskningsdrevet innovasjon i både privat og offentlig sektor, sier Olsen.

Han mener også at næringslivet bør forplikte seg til å trappe opp egne forskningsinvesteringer. 

Siden 2015 har regjeringen stilt krav til offentlig sektor om årlige kutt gjennom den såkalte ABE-reformen.Også i år blir de statlige universitetene og høgskolene pålagt kutt på 0,5 prosent i administrasjon. Det er stor motstand mot kuttene ved universitetene og høyskolene.

– Jeg er på ingen måte imot effektivisering i offentlig sektor og kutter gjerne i unødig byråkrati. Men da må kuttene målrettes. Ostehøvelkutt, slik som ABE-reformen, er alt annet enn målrettet. Kuttene er nå så omfattende at det fort vil ramme kjernevirksomheten vår, sier Olsen.

Les også: