Universitetsledere publiserer for å holde kontakt med «grasrota»

Av Julia Loge

Publisert 24. oktober 2019

Selv om jobben i rektoratet spiser mye tid er det fremdeles noen som finner rom til å publisere forskning.

Å fortsatt ha kontakt med «grasrota» trekkes frem som en viktig årsak til å fortsette publiseringen også etter at en har tatt steget opp i universitetsledelsen, skriver Universitetsavisa.

Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo, rekker over mer enn bare viserektorgjerningen. Siden første januar 2018 har han stått som forfatter på til sammen 17 vitenskapelige artikler.

– Hehe, ja… Det er en viss produksjon. Det er det, sier Sandset til Universitetsavisa.

– Hvordan får du tid til det?

– Jeg har en forskergruppe jeg leder, med gode medarbeidere som gjør mye av jobben. Min jobb er å sørge for at vi har riktig retning, og treffer riktige beslutninger. I tillegg er det jo klart at dette er en konsekvens av veldig mange års arbeid som jeg bringer med meg.

Universitetsavisa har gått gjennom Cristin og laget en oversikt over antallet vitenskapelige artikler, monografier, kapitler, konferanseartikler, antologier, oversiktsartikler og reviews med rektorer, prorektorer og viserektorer fra landets ti universiteter på forfatterlisten fra 2018 og 2019.

Nestemann på listen når en sorterer fra flest til færrest vitenskapelige artikler er Kenneth Ruud. Også han prorektor for forskning og utvikling, men ved Universitetet i Tromsø. Ruud tror også det er en styrke i jobben som prorektor for nettopp forskning at han fortsetter å forske selv.

– Det er jo greit å være «på gølvet» når en skal prøve å finne ut hvordan en skal legge til rette for bedre forskning. Da er det greit å vite hvordan forskerhverdagen er, sier han.