Vil ikke fjerne belønning for publisering. Sender disse tre forslagene på høring.
LUKK

Vil ikke fjerne belønning for publisering. Sender disse tre forslagene på høring.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 13. mai 2019 kl. 14:18

Kunnskapsdepartementet vurderer å gi ekstra belønning når forskere publiserer i åpne tidsskrifter.

Hver gang en forsker får publisert en artikkel i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift, blir universitetet eller høyskolen hun jobber ved belønnet med penger. En artikkel i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng. I fjor utløste ett publiseringspoeng 23 726 kroner fra staten. Fikk du publisert artikkelen i et mer prestisjetungt tidsskrift på nivå 2, ga det tre ganger så mye penger (se fakta nederst i artikkelen).

Men som følge av den internasjonale avtalen Plan S vurderer Kunnskapsdepartementet å endre systemet. Norge og en rekke andre land har som kjent blitt enige om at forskere må publisere artiklene sine i åpne tidsskrifter. Hvis du får støtte fra Norges forskningsråd, er det en betingelse at du publiserer åpent. Problemet er at de fleste anerkjente tidsskrifter i dag er lukkede. Det gjelder særlig tidsskrifter på nivå 2.

Da Forskerforum skrev om saken i januar, hadde departementet hadde syv alternativer på blokken. Det ene var å fjerne den økonomiske belønningen for publisering helt. Et annet var å bare gi belønning for publisering i åpne kanaler.

Fakta
Dette er Plan S

En europeisk erklæring for åpen publisering. Den er støttet av EU-kommisjonen, Det europeiske forskningsråd (ERC) og 13 nasjonale forskningsråd fra 12 europeiske land
Fra første januar 2020 må all forskning finansiert av Forskningsrådet publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang. Ifølge forslaget er det lov å publisere i lukkede tidsskrifter hvis du umiddelbart etter publisering også gjør artikkelen tilgjengelig i et såkalt åpent vitenarkiv.
En veileder som konkretiserer hovedprinsippene for Plan S har ligget ute til høring.

Tre alternativer

Men i et høringsbrev departementet nå har sendt ut på høring, vraker departementet begge disse alternativene. De står igjen med tre alternativer:

  1. Fortsette med dagens publiseringsindikator uendret
  2. Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2
  3. Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode

I høringsbrevet skriver departementet dette om de tre alternativene:

Fortsette med dagens system

Departementet viser til Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) til Universitets- og høgskolerådet ønsker å fortsette med dagens indikator uendret. De mener at en konflikt mellom indikatoren og Plan S kun er potensiell, og den vil først bli reel hvis Plan S ikke lykkes med å åpne opp viktige tidsskrifter. «Det å endre indikatoren vil derfor være et uheldig signal å sende til forlagsverdenen, nemlig at norske myndigheter ikke har tro på at Plan S vil lykkes.», mener NPU.

Departementet tilføyer at det er mange som mener det er en høyst reell målkonflikt mellom Plan S og dagens belønningssystem.

«Disse aktørene vil kunne oppfatte det å fortsette med indikatoren uendret som en altfor svak respons, som vil virke potensielt undergravende for Plan S.»

Innføre en egen indikator for åpen publisering

Alternativet innebæreren egen belønning for åpen publisering. Denne skal ikke være en erstatning for, men et tillegg til publiseringsindikatoren, heter det. Da må økonomisk belønning for åpen publisering beregnes helt uavhengig av publiseringsindikatoren. Departementet viser til lat NPU har uttalt seg positivt til dette alternativet.

«Et eget insentiv for åpen publisering i finansieringssystemet vil kunne bidra til å dempe konflikten mange opplever mellom Plan S og publiseringsindikatoren i en overgangsfase. Det vil kunne bli et insentiv for å publisere i åpne tidsskrifter, og være et tydelig signal om hva målet er», skriver departementet.

Men belønning til åpen publisering skal tas innenfor dagens ramme. Det betyr at belønningen for annen publisering blir mindre, eller at pengene tas fra institusjonenes basis.

Departementet presenterer to alternativer. Enten at man får ekstra penger ved å publisere åpent både på nivå 1 og 2. Det andre er at bare åpen publisering på nivå 2 skal belønnes ekstra.

Gi lik belønning for nivå 1 og 2 i en overgangsperiode

Departementet skriver dette om det siste alternativet:
«Dette alternativet vil gjøre det mulig å opprettholde apparatet rundt indikatoren, inkludert fagrådene og nomineringen til nivå 2. Dvs. at indikatorens kvalitetsdimensjon vil kunne ivaretas, samtidig som målkonflikten mellom Plan S og publiseringsindikatoren dempes ved at den ekstra økonomiske uttellingen for nivå 2 fjernes midlertidig. Det betyr at midler tilsvarende den ekstra nivå 2-uttellingen for en periode må tas ut av indikatoren og legges i institusjonenes basis. Institusjonene vil dermed beholde midlene, og de vil kunne føres tilbake til indikatoren så snart andelen åpne kanaler på nivå 2 er kommet opp på et tilstrekkelig nivå.»

  • Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om forskning og høyere utdanning? Abonner på Forskerforums nyhetsbrev​.

Fakta: Dette er publiseringsindikatoren:

  • Når forskere publiserer forskningen sin, utløser det penger fra staten.
  • Hvor mye penger ett publiseringspoeng utløser, avhenger av hvor mye norske forskere totalt sett har publisert dette året. I fjor ga ett publiseringspoeng 23 726 kroner.
  • Publisering i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens publisering i mer prestisjetunge nivå 2-tidsskrifter gir tre. Artikler i antologier gir 0,7 ( på nivå 1) eller ett (nivå 2) publiseringspoeng, mens monografier gir fem (nivå 1) eller åtte (nivå 2).
  • Pengene gis direkte til institusjonen, som vanligvis gir dem videre fakultetet eller instituttet der forskeren jobber.
  • Forskere ved Aarhus universitet evaluerte publiseringsindikatoren i 2013. Det ble konkludert med at den sannsynligvis hadde bidratt til vekst i norsk publisering.
  • Publiseringsindikatoren utgjør 1,6 prosent av institusjonenes grunnbevilgninger.

Les også: