Tillit, etisk refleksjon og god kommunikasjon: Dette er noen av nøklene for å lykkes med transdisiplinær forskning, skriver kronikkforfatterne.

Responsible Research and Innovation (RRI) er et konsept som beskriver hvordan forskere og andre aktører skal arbeide for å løse vår tids store samfunnsutfordringer knyttet til klima, helse, sosial inkludering og tilgang til trygg mat, ren energi og grønn transport. RRI er utviklet fra ideen om at forskning og innovasjon skal bidra aktivt til å utvikle samfunnet i en ønsket retning, med bakgrunn i utviklingen av kjernefysiske våpen på slutten av andre verdenskrig og en økende skepsis til vitenskapens rolle fra 1970-årene. Konseptet legger vekt på en tett dialog mellom forskning og samfunn. Transdisiplinær forskning, der aktører fra ulike vitenskapelige disipliner og sektorer utenfor akademia evner å ta inn over seg andres problemforståelse og løsningsforslag, er ansett som viktig for å lykkes.

I dag er integrering av RRI i forskningsprosjekter et politisk mål både i Norge og EU, og nevnes stadig oftere som et eksplisitt kriterium ved utlysning av forskningsmidler. Vi vil her dele våre erfaringer med RRI i et teknologisk rettet forskningsprosjekt fordi vi mener at det er viktig at forskere ikke bare deler forskningsresultater, men også går inn i en diskusjon om selve forskningsprosessen.

Nullutslipp

For å skape transdisiplinær forskning rettet mot en av de store samfunnsutfordringene, gjennomførte Norges Forskningsråd i 2014 sin første idélab med temaet «Mot nullutslippssamfunnet». Forskere fra et bredt spekter av disipliner og personer med annen bakgrunn enn forskning var samlet i en uke for tilrettelagte idémyldringer, diskusjoner og konseptutvikling i fellesskap. Ett av prosjektene som fikk finansiering etter denne samlingen, var BioZEment (der ZE står for Zero Emission, nullutslipp). Målet er å utvikle et bioteknologi-basert konstruksjonsmateriale som kan bidra til reduserte CO2-utslipp i bygningsindustrien. For å nå dette målet har vi satt sammen et tverrfaglig konsortium med ekspertise innen mikrobiologi, biokjemi, material- og nanoteknologi, livssyklusanalyse, konstruksjon og samfunnsaspekter.

Les også: Forskningsrådet vurderer å gi forskere som sender dårlige søknader karantene

Tillit er nødvendig

Et transdisiplinært forskningsprosjekt stiller høyere krav til intern kommunikasjon enn forskning innenfor tradisjonelle fagdisipliner. Dette fordi partnerne ikke kan forventes å forstå hverandre fullt ut. Vi har funnet at tillit, felles målforståelse og forståelse av teknologienes muligheter og begrensninger er grunnleggende for å få det transdisiplinære arbeidet til å fungere.

Når prosjektdeltakernes ekspertise ligger langt fra hverandre, kan ikke den enkelte etterprøve alle valg som gjøres. Deltakerne må ha tillit til at de valgene som gjøres av andre, er til det beste for prosjektet. Tillit gir også trygghet til å stille grunnleggende spørsmål, noe som er nødvendig for at deltakerne skal få forståelse for hverandres fagområder.

I BioZEment-prosjektet har vi fortsatt den tette kommunikasjonen fra idélaben med ukentlige videomøter. Dette lar oss holde kontakt mellom partnere på forskjellige institusjoner, og gir effektive statusmøter uten å stjele for mye tid fra det daglige arbeidet. Fysiske prosjektmøter hvert halvår gir muligheten til dypere diskusjoner.

Etisk refleksjon

For å forstå hvordan RRI fungerer i praktisk forskning, satte vi et mål om å kartlegge deltakernes etiske kompetanse. Arbeidshypotesen var at forskere, som alle samfunnsborgere, er etiske individer og i stand til å drive etisk forsvarlig forskning, men at forskningen kan forbedres ved å legge til rette for eksplisitte diskusjoner om etikk, fremtid og ansvar.

Ved hvert prosjektmøte ble det satt av tid til diskusjon om utvalgte etiske problemstillinger knyttet til prosjektet. Dette utfordret hver enkelt deltaker på et mer personlig plan enn de faglige diskusjonene, og gjorde at alle måtte ta et steg ut av sin komfortsone. Slik ble disse diskusjonene både et verktøy for kartlegging og analyse og for å styrke den transdisiplinære dimensjonen av prosjektet.

Tema som har vært diskutert, inkluderer: Skal fokus være bredt eller smalt? Skal vi satse på innovasjon ved å sikre patentering og «proof of concept», eller anvendelse med vekt på publisering? Gode, åpne diskusjoner lar oss gjøre disse prioriteringene i fellesskap etter hvert som behovene oppstår. Gjennomgående betraktninger av mulige samfunnskonsekvenser av forskningen og utviklingen i prosjektet gjør også at vi opprettholder fokus på et felles mål.

Revidert statsbudsjett: Disse får flere forskerstillinger og studieplasser

Verdien av personer utenfra

Når RRI er et eksplisitt krav i utlysning av forskningsmidler, er det relevant å spørre om realfaglige forskningsprosjekter nødvendigvis må knytte til seg personer med spesiell kompetanse innen etikk og samfunnsspørsmål. Forskere i naturvitenskapelige og teknologiske fag kan få inntrykk av at det stilles spørsmål ved deres evner til å drive etisk forsvarlig forskning på egen hånd, og om tidligere forskning ikke ble gjennomført på en slik måte.

Vår erfaring viser ingen mangel på etisk refleksjon eller ansvarlighet hos noen av deltakerne, uavhengig av forskningsfelt. Vi ser imidlertid klare fordeler ved at personer fra andre fagkretser enn den naturvitenskapelige har ansvaret for RRI-komponenten:

1) En partner med spesielt ansvar for RRI gjør det vanskelig å nedprioritere etiske refleksjoner når mange tekniske spørsmål må løses. Dette er viktig for det langsiktige samarbeidet i gruppen, spesielt for prosjekter som sikter på anvendelser som berører samfunnet.

2) Personer «utenfra» kan lettere se og gjøre oppmerksom på lite hensiktsmessig praksis. Dette gir gruppen mulighet til å gjøre forbedringer som ikke ville være gjort om alle hadde de samme skylappene på.

3) I et transdisiplinært team med forskjellig, men likevel beslektet faglig kompetanse kan nyanseforskjeller i språkbruk narre deltakerne til å tro at de forstår hverandre bedre enn de gjør. Personer med færre felles referanser kan lettere kreve forklaring i et enkelt og presist språk, og dermed gi alle bedre forståelse av hverandres fag, utfordringer og valg.

Må partnerne være likeverdige?

Det ligger en forventning i RRI om at eksperter utenfor de sentrale fagene i et prosjekt skal være likeverdige partnere i forskningen. Konseptet om likeverdighet er en utfordring.

Den teknologiske delen av et forskningsprosjekt krever gjerne store ressurser og dermed hoveddelen av forskningsmidlene. I tillegg har vi flere ganger identifisert mulige samfunnsmessige utfordringer som ikke kan håndteres før vi har løst de grunnleggende teknologiske utfordringene. Det er for eksempel utfordrende å gjøre livssyklusanalyse av et produkt før vi vet hvordan det skal lages. Dette gir et faghierarki i gruppen, hvor de teknologiske oppgavene ofte blir rangert som viktigst.

Denne mangelen på likeverdighet mellom partnerne kan være i konflikt med RRI som konsept, men vi mener det er bedre å anerkjenne utfordringen og fokusere på hvordan den kan håndteres, enn å insistere på full likestilling.

Les også: – Vi er ikke forskere fordi det er så glamorøst og vi tjener så mye penger

Krever langsiktig tenkning

Transdisiplinær forskning krever tid og ressurser. Deltakerne må bli kjent, bygge tillit og skape forståelse på tvers av fagdomenene, i tillegg til å løse de tekniske utfordringene innenfor egen fagdisiplin. Samtidig kan slike prosjekter oppnå resultater og samfunnsnytte som ikke kan oppnås innen rammene av spesialiserte fagfelt.

Vi er derfor svært glade for at Norges forskningsråd nylig har tildelt oss videre finansiering gjennom Senter for digitalt liv Norge, som ble etablert i 2016 som et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon med transdisiplinaritet som et gjennomgående prinsipp. Vi håper det vil vise seg at de strukturene Forskningsrådet har etablert for å løse de store samfunnsutfordringene, vil være til nytte både for forskningen og samfunnet som helhet.

Få flere kommentarer og nyheter om høyere utdanning og forskning: Følg Forskerforum på Facebook. 

Les også: 

Tar 20 prosent for hjelp til å søke forskningsstøtte