Finansiering: – Endringene er ikke en innstramming for kunstutdanninger
LUKK

Finansiering: – Endringene er ikke en innstramming for kunstutdanninger

Av Lina Christensen

Publisert 30. mars 2023 kl. 15:38

Kunstutdanningene frykter at regjeringens forslag til nytt finansieringssystem betyr mindre å rutte med. Regjeringen mener det vil ha begrenset effekt.

– Det skal vel ikke så mye hoderegning til for å skjønne at beløpet blir lavere, sa dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, Marianne Skjulhaug til Forskerforum tidligere denne uken.

Hun frykter for økonomien til kunstutdanningene etter at regjeringen i forrige uke presenterte endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

I dag får universiteter og høyskoler deler av finansieringen sin etter et system hvor alle utdanninger er plassert i en av seks finansieringskategorier, etter hvor kostbare utdanningene er. De får blant annet penger per kandidat som fullfører. Nå ønsker regjeringen å redusere antallet kategorier fra seks til tre.

I regjeringens forslag rykker de utøvende kunst- og mediefaglige utdanningene ned fra de øverste kategoriene.

– Alle kunst- og mediefag plasseres nå i kategori 2. Dette er i tråd med at innplassering baseres på fagområder med en enhetlig sats for hele fagområdet, i stedet for å være fordelt på flere av kategoriene, skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), i en e-post.

Mener endringene vil ha begrenset effekt

– Er dette del av en innstramming av kunstutdanninger?

– Endringene er ikke en innstramming av kunstutdanninger, men skal bidra til at vi i større grad enn i dag styrker institusjonenes evne til å følge opp sitt ansvar i dimensjoneringen. Regjeringen har tillit til at institusjonene ivaretar både kvalitet og kapasitet gjennom det nye systemet.

Han mener endringene vil ha begrenset effekt på mange av kunstutdanningene, og viser til at de har hatt ganske stabil produksjon over flere år.

– De nye satsene vil kun påvirke hvilken uttelling institusjoner får hvis det er endring i produksjonen fra året før. Endringene innebærer derfor ikke i seg selv økt eller redusert bevilgning til institusjonene, skriver Hoel.

Mer rom og ansvar til institusjonene

I regjeringens forslag til nye finansieringskategorier beholder kliniske utdanninger i medisin, odontologi og veterinær en særskilt høy sats. Men de utøvende kunst- og mediefaglige utdanningene rykker ned. Mange tror at det betyr mindre penger å rutte med for slike utdanninger.

– Vi endrer finansieringskategoriene først og fremst for å forenkle og gi mer rom og ansvar til institusjonene for å disponere bevilgningen mellom ulike utdanninger, skriver Hoel.

Han viser til at det tidligere har vært store variasjoner i satser per studiepoeng, også innenfor enkelte fagområder.

– Dagens inndeling i seks finansieringskategorier har håndtert forskjeller på en usystematisk måte, og satsene har ikke vært nøyaktig tilpasset hver enkelt utdanning. Disse forskjellene kan for eksempel skyldes forskjeller i individuell veiledning, utstyrsbehov eller varierende grad av ferdighetstrening, sier Hoel.

Fra 6 til 3 kategorier

Statssekretæren sier regjeringen ønsker å sørge for at endringene i finansieringssystemet skal styrke institusjonenes evne til å følge opp sitt ansvar i dimensjoneringen. Ved å dele opp den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng i kun tre satser, forenkles systemet, mener han.

De nye satsene ser slik ut:

  • Kategori 1: Humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag
  • Kategori 2: Realfag, teknologi, helse- og sosialfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag
  • Kategori 3: Lege-, tannlege- og veterinærutdanning

Hva som blir nivået på de nye satsene, er imidlertid ikke klart. De blir først presentert i statsbudsjettet for 2024, med virkning fra 2025.

Les også: