Av Ragnhild Fjellro
Publisert 11. januar 2019 kl. 12:12
«Å finne og skape identiteter er et eksistensielt anliggende som involverer våre dypeste følelser så vel som livsvilkårene samfunnet gir», skriver Per-Einar Binder. Slik jeg forstår ham, er det i hovedsak to veier til kunnskap om menneskets personlige identitet. Den ene veien går gjennom teorier, den andre gjennom fortellinger. Professoren i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen forener disse to veiene. Hvordan kommer det leseren til gode?
Boka består av fem deler. Den første delen gir en detaljert og grundig innføring i den personlige identitetens forutsetninger og minste bestanddeler, så å si, det han kaller den personlige identitetens anatomi. Hva ligger i evolusjonen, i biologien, i samfunnet, og hva ligger i selve eksistensen? Med det besvart kan mennesket «bli til» i neste del, som kropp, som følelser, som barn som i stor grad er overgitt sine nærmeste relasjoner. Deretter fortsetter livsløpet, og barnet blir ungdom, ung voksen, voksen og aldrende. Hvilke identitetsvalg må gjøres? Hvordan ser andre på meg? Hvordan skapes mening? Det er noen av alle spørsmålene som besvares. Til sist beskrives de større fellesskapene som omgir oss, ved at linsen liksom rygger inn i en høyere himmel og gjør perspektivet enda bredere og helere.
Etter min oppfatning er det nettopp leserens opplevelse av å knytte en særlig kontakt til hver især av de fem samtalepersonene som demonstrerer et av Binders mest sentrale poenger; den personlige identiteten blir til gjennom våre ulike fortellinger. Det kan for eksempel være det han kaller livsfortellinger eller metafortellinger, eller identitetsfortellinger, minner eller livstema. Fortellingene skaper møtepunkter som gjør det mulig å se vår indre opplevelse av vår egen bevissthet og oss selv, men de skaper også møtepunkter for lettere å se andre menneskers personlige identitet, og å oppdage de ulike fellesskapene vi er en del av.
Dette er en detaljert og omfattende formidling av de to veiene man kan følge om man søker innsikt i hvordan personlig identitet finnes og skapes. Den kombinerer oppdatert paradigmatisk tenkning med konkrete fortellinger på en forbilledlig måte. Refleksjonene har dessuten denne særegne kombinasjonen av å være både kritiske og varme, både jordnære og utforskende. Bokens lettfattelige språk, engasjerte tone og klare tanker gjør det enkelt å fengsles og berikes av den. Dessuten er den muligens den peneste boka, i grafisk forstand, jeg har holdt i på lenge.
