Av Ulf-Peter Hoppe, forsker og professor II
Publisert 13. juni 2019 kl. 15:14
Thor-Erik Sandberg Hanssen og Finn Jørgensen hadde et på mange måter interessant debattinnlegg i Forskerforum nr. 6/2019. Sandberg Hanssen og Jørgensen fant blant annet ut at ved Nord universitet har fulltidsansatte professorer en årslønn som er nesten 70 000 kr høyere enn årslønnen til deltidsansatte professorer (omregnet etter deltidsandelen). Slik er det sannsynligvis også ved andre norske universiteter, for eksempel ved UiT – Norges arktiske universitet. Videre kommenterer forfatterne: «Dette funnet er ikke urimelig all den tid fulltidsansatte professorer i større grad bidrar til fagmiljøets utvikling enn de som er deltidsansatte. Medlemmer av sistnevnte gruppe er ofte kun til stede på campus når de skal forelese.» Jeg tror nok at mange fulltidsprofessorer og særlig universitetsledelsen langt på vei er enige i denne vurderingen, dessverre!
Jeg mener at forventningen til oss som er professor II, førsteamanuensis II eller lignende bør bli: Vi kan og ønsker å bidra 20 prosent så mye til fagmiljøets utvikling som en heltidsansatt, minst! Mange av oss kunne sikkert bidra en god del mer enn stillingsprosenten, fordi de fleste av oss har en spennende heltidsjobb i industrien eller ved et forskningsinstitutt. Dermed har vi ekstra kunnskap og erfaring samt en annen vinkling på hvordan vi vurderer ting, slik at våre syn kunne bli en sann berikelse for fagmiljøene. Dette har jeg forsøkt i mange år der jeg er deltidsansatt, men opplevde dessverre at jeg veldig ofte ble holdt utenfor fagmiljøets utvikling av de fast ansatte. Jeg kan ikke vite om jeg er et enkelttilfelle, eller om det er mange deltidsprofessorer som opplever det slik.
Er dette en selvoppfyllende profeti? Om man bare tjener 90 prosent så mye time for time som en like kvalifisert heltidsansatt, er det da forståelig at man prøver å gjøre alt forberedelsesarbeid og veiledningsarbeid hjemmefra i den grad det er mulig, istedenfor å oppholde seg på campus de timene? Sender universitetsledelsen et budskap til ansatte i II-er-stillinger om at «vi forventer ikke at du bidrar mer enn 90 prosent så skarpt som en heltidsansatt (time for time)»?
Heltidsprofessorene er selvfølgelig i flertall, både etter antall og desto mer etter antall timer de jobber på campus. Likevel mener jeg bestemt at heltids- og deltidsprofessorer kan utfylle hverandre på en mye mer effektiv måte enn jeg selv har opplevd, og enn Sandberg Hanssen og Jørgensen skrev. Vi II-ere kunne bidra så mye mer enn å holde de forelesningene som heltidsprofessorene kapasitetsmessig ikke klarer.
Les også:
